- Project Runeberg -  Robinson Crusoe. Liv og eventyr 2 /
118

(1920) [MARC] [MARC] Author: Daniel Defoe With: Keeley Halswelle
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Robinson Crusoe

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

— 118 —

har været gjenstand for. Avstanden var ikke over en halv
kabellængde og vore kanonerer sigtet saa godt at tre-fire av kanoerne
vistnok blev sænket av et og samme skud. Deres fornærmelige
maate at vende os ryggen paa tok vi os ikke meget nær av, og
jeg vet heller ikke om dette tegn paa foragt hadde samme
betydning hos dem; oprindelig hadde jeg tænkt bare at skyte med
løst krudt for at sætte skræk i dem. Men paa grund av denne
forræderske overrumpling og særlig tapet av Fredag som jeg holdt
saa meget av følte jeg mig berettiget baade overfor Gud og
mennesker til at handle som jeg gjorde, og jeg vilde med glæde ha
dræpt hver eneste en av dem.

Jeg vet ikke h vormange vor bredside saaret eller dræpte, men
sikkert nok har der sjelden været set en slik rædsel og forvirring.
Ialt sænket vi tretten eller fjorten kanoer og de ombordværende
som ikke blev rammet av kulerne la paa svøm. De øvrige baater
forsvandt saa hurtig som mulig uten at ta hensyn til dem som
kjæmpet med bølgerne, og en hel del av disse maa være druknet.
En av dem fisket vi op en hel time efterpaa. De smaakalibrede
kuler dræpte ogsaa en hel del; men paa grund av fiendens
hodekuls flugt kan jeg ikke engang tilnærmelsesvis si hvor mange
av vore motstandere vi gjorde kaal paa. Da der var gaat et par
tre timer var det saavidt vi kunde øine et par av kanoerne i det
fjerne. Senere saa vi ikke mere noget til dem, for samme aften
blaaste der op en frisk kuling, saa vi heiste anker og seilte
vor vei.

Vi hadde som sagt en fange ombord, men han vilde hverken
snakke eller süise og vilde vist i sin fortvilelse sulte sig ihjel.
Jeg fandt imidlertid paa en utvei til at aapne munden paa ham;
han blev ført bort til skibssiden og gjort begripelig at han vilde
bli kastet tilsjøs igjen hvis han ikke aapnet munden. Men han
var saa halstarrig at vi virkelig maatte kaste ham tilsjøs,
naturligvis uten at ville la ham drukne, før han gav sig; da la han
paa svøm efter os mens han ropte noget) paa sit uforstaaelige
tungemaal. Nu drog vi ham paany op av det vaate element og
herefter viste han sig mere medgjørlig.

Paa resten av reisen var jeg ganske utrøstelig over Fredags
død. Helst hadde jeg reist tilbake til øen for at faa med mig
en av de andre kolonister til nytte og hygge, men det lot sig
ikke gjøre. Hvad vor fange angik saa varte det længe før han
kunde meddele sig til os, men med tiden lærte han endel
engelske ord av matroserne og gjorde sig forstaaelig saa godt han
formaadde. Vi hadde forsøkt at faa greie paa hvilket land han
kom fra men forgiæves, for hans snak bestod bare i strupelvd
som kom langt nede fra halsen og lød hult og besynderlig. Et

r

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 19:49:25 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/nocrusoe2/0118.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free