Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - B - blottelse ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
blottelse 39 Bodensjø
femme. 2. (røpe) dévoiler, déceler; (en) compro
mettre; seg montrer son faible, se compro
mettre; sin uvitenhet montrer son ignorance.
-Ise (av hals, bryst) décolletage; gi seg en —,
se blotte seg.
blues étre honteux; over (ved) avoir honte
de, rougir de. bluferdig pudique, chaste (av.
-ment), -het pudeur, pudicité f.
blund (petit) somme, sommeil leger; få seg
en faire un somme; Jon Morphée; (barne
spr.) Ferme-d’Oeil. -e sommeiller.
blunk clin m. d’æil. -e cligner des yeux; fg.
sourciller; for reculer devant. uten å sans
sourciller. -ing clignement, clignotement m.
bluse blouse; (matros-, arbeids-) vareuse f.
-kledd en blouse. -liv corsage m., chemisette f.
bluss (fakkel) torche f., flambeau m.; (ild)
feu m., flamme f.; lystre ål v. pécher des
anguilles å la lanterne.
blusse flamber, jeter des flammes; (rødme)
rougir; opp s’enflammer; få ilden til å opp
raviver le feu. -nde flamboyant; (rødmende)
rougissant; m. ansikt le visage en feu; bli
rød rougir jusqu’au blanc des yeux.
bly plomb m.; tekke m. plomber, -aktig
semblable au plomb.
blyant (mineral) mine f. de plomb, graphite;
(til å skrive med) crayon m.; tegne m. dessi
ner au crayon. -holder porte-crayon m. -steg
ning dessin m. au crayon. -strek trait m. au
crayon.
bly|arbeid plomberie f., (p. tak o. 1.) plomb
m. -arbeider plombier m. -farge couleur de
plomb, (svartblå) lividité f. -farget couleur de
plomb; (svartblå) livide. -forgiftning empoison
nement m. par le plomb.
blyg timide, blyges étre honteux.
blyghet, blygsel pudeur f.; timidité, honte f.
blyhatt casque m.; få en s’en donner dans
le c.
blylholdig plombifére. -hvitt blanc m. de
plomb. -kamrene (i Venedig) les plombs m. (de
Venise). -kiste cercueil m. de plomb. -kolikk
colique f. de plomb. -lodd plomb m. -plate
lame f. de plomb. -rør tuyau m. de plomb.
-segl plomb m. -støper plombier m. -sukker
sucre m. de Saturne. -tak toit m. en plomb.
-tekker plombier m. -tung lourd comme du
plomb; fg. accablant; hvile -t på en écraser
q. -vann eau f. de Goulard.
blære (luft-) bulle; (vable) ampoule f. f
vessie; (i glass) soufflure; (i jern) goutte f.;
(pers.) blagueur, vantard m. blære seg blaguer.
-aktig vésiculeux. -betennelse cystite f. -orm
ver m. vésiculaire. -ri blague f. -svulst tumeur f.
cystique. -t vésiculeux; fg. vantard. -tang f.
chéne-marin.
blø(de) (miste blod) saigner; neseblod
saigner du nez; for fedrelandet verser son
sang pour la patrie; mitt hjerte -r v. dette syn
le cæur me saigne å ce spectacle; F han skal
komme t. å (for det) il lui en coutera; seg
ihjel perdre tout son sang. blødende a. saignant,
en sang.
blødning saignement m.
bløt a. (se ogs. -t av.) mou, (behagelig) doux
(ogs. om språk, tone); (fin) délicat, (om stoff)
moelleux; (føyelig) doux, facile; (åndssvekket)
ramolli; et -t legeme un corps mou; å kjenne
på doux au toucher; bli devenir mou, s’amol
lir; fg. bli (om hjertet) s’attendrir, se sentir
ému; gjøre —, se bløtgjøre. bløt s.: legge tøy
i faire mouiller le linge; legge huder i faire
boire des peaux; legge sitt hode (sin hjerne)
i se creuser le cerveau. -aktig a. mou, efféminé.
gjøre amollir, enerver, -aktighet mollesse f.
-dyr mollusque m. bløte (bløte ut, gjennembl.)
tremper, (fisk) dessaler; opp détremper;
denne regn -r en helt igjennom c’est une pluie
a vous tremper jusqu’aux os.
bløt|gjøre amollir; fg. (ogs.) adoucir; f molli-
fier. -het mollesse (ogs. språks); (mildhet, ogs.
om (stemme) douceur; (ømhet) tendresse f.;
(p. hjernen) ramollissement m. (du cerveau).
-hjertet tendre, sensible, -hjertethet tendresse,
sensibilité f. -kokt mollet. bløtne, se (gjøre,
bli) bløt.
bløyte s. averse f.
blå bleu; se drue. flekker (ett. slag) meurtris
sures fpl., bleus mpl.; fg. (flyte ut) i det (fuser)
dans le bleu. blå s. bleu, (himmelens) azur m. -ak
tig bleuåtre. -bær myrtille f. -farget (teint en)
bleu. -frossen violet (de froid). -grønn vert
tirant sur le bleu; (om hav) glauque. -grå
(farge) gris-bleu a. & m. -hals i gorge- bleue f.
-klokke campanule bleue. -kråke freux m.
-leire argile, terre f. glaise. -lys feu bleu. -mån
dag journée blanche, -meise mésange bleue.
blåne v. bleuir. blåne s. vapeur (el. buée)
bleuåtre.
blår: stikke (sette) en i øynene mystifier
q., duper q.
blå|rød rouge bleuåtre, violet.
blåse 1. souffler (p. fingrene dans les doigts;
til ilden le feu; glass le verre); det -r il fait
du vent; det -r sterkt il fait grand vent; det
-r fra øst le vent souffle de Test; det er som
det var blåst cela est d’une grande propreté;
vinden blåste hatten av ham le vent a emporté
son chapeau; bort v. a. souffler, (om vinden)
emporter, (skyene) chasser, dissiper; v. n. étre
emporté par le vent; det er som blåst bort
on dirait que le vent l’a emporté; ned
v. a. renverser en soufflant, (om vinden) ren
verser; v. n. étre renversé (par le vent); opp
(oppuste) enfler; (åpne) ouvrir (en soufflant);
(i lufta) faire monter (en Fair); (kule opp) frai
chir; vinduet blåste opp le vent a ouvert la fen
étre; sammen (om vinden) amonceler, ut
(egg) souffler; (slukke) souffler. 2. J- (p. trompet)
sonner (de la trompette); (p. fløyte o. 1.) jouer
(de la flute); et stykke jouer un air (p. fløyte
sur la flute); sammen rassembler au son de
la trompette; (signal) til angrep sonner la
charge; fg. en (en et stykke) se moquer de
q.; det -r jeg i je m’en moque.
blåse|belg soufflet m. -instrument instrument
m. å vent. blås|er joueur m. d’instrument å vent.
-ing soufflement (vindpust) souffle; «T jeu, (ly
den) son m. des cors (el. des trompettes); X
sonnerie f. blå|skimlet bleu et blanc. -skimmel
cheval bleu pommelé. -skjegg Barbe-bleue.
-skjell moule f. -spettet tacheté de bleu.
blåst s. vent m.; gjøre av faire parade de.
man gjør megen av dette stykke on fait
grand cas de cette piece. blå|stivelse empois
bleu. -stivet passé au bleu. -stiving passage m.
au bleu. -stripet rayé en bleu. -strømpe basbleu
m. -sur melk lait aigri. -svart noir bleu. -syrt
acide m. prussique. -ternet å carreaux bleus.
-øyd aux yeux bleus.
bo v. (på hjemsted) habiter, demeurer, (i
hus) loger, étre loge; (især om embetsmenn)
resider; p. landet (i byen) habiter la campagne
(la ville), demeurer å la c. (å la v.); han -r i
Kongensgate nr. 7 il demeure sept, rue Royale;
bekvemt étre commodément loge; sammen
(som ektefolk) cohabiter; jeg vet ikke hva
de«- - i ham je ne sais pas ce qu’il a dans Fåme.
bo s. demeure f.; (rede) nid m.; sette s’établir;
se mettre dans ses meubles, (gifte seg) s’établir;
oppgi silt faire å ses créanciers Fabandon de
ses biens, Hf déposer son bilan; (etterlatenskap)
(masse f. d’une) succession f.; ta et und.
behandling procéder å Fadministration d’une
succession; sitte i uskiftet demeurer dans
Findivision.
boa boa m.
bobinett tulle anglais.
boble s. bulle f., bouillon m. bobl|e v. bouillon
ner. -ing bouillonnement m.
Bodensjø le lac de Constance.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>