Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - F - feilaktig ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
feilaktig 73 fengsle
mal; gå se tromper de chemin (el. de
maison osv.), faire fausse route; det er gitt
(i spill) il y a maldonne; gripe (ta feil)
se tromper, / toucher faux; hogge (skyte)
manquer son coup (en frappam, en tirant);
kaste manquer le but (en jetant); lese
lire mal, (av vanvare) se tromper en lisant;
regne faire une faute de calcul, (ogs. fg.)
faire un mécompte, se se tromper; skrive
mal écrire, faire une faute (en écrivant); jeg har
skrevet la plume m’a fourché; slå —, (mis
lykkes) manquer, échouer; slutte tirer une
fausse conclusion (el. de fausses conclusions);
støte manquer son coup, (biljard) faire fausse
queue; ta se tromper (av dato de date;
av tiden d’heure; av veien de chemin; av en
sur le compte de q.); ta slemt étre loin de
compte; De tar ikke meget vous n’étes pas
loin de la vérité; det tar De i c’est ce qui
vous trompe, vous étes dans Perreur; om jeg
ikke tar si je ne me trompe, sauf erreur
tegne faire une faute de dessin. trå faire
un faux pas.
feil|aktig I. a. se feil a (I). 11. av. fausse
ment, erronément. -aktighet incorrection f.
-bar faillible. -barnet faillibilité f. feile 1. (ta
feil) se tromper, étre dans Perreur; (synde)
pécher. 2. (ikke ramme; glippe; mangle) manquer;
det kan ikke (det er sikkert) certainement;
cela ne manquera pas; alle kan Phomme est
faillible; den beste kan il n’y a si bon cheval
qui ne bronche. 3. (være i veien) avoir; hva -r
De(m) qu’avez vous? jeg -r ingenting je n’ai
rien; han -r alltid n. il a toujours qc. -fri sans
faute(s), (ut. lyte) sans défaut(s); (om avskrift
o. 1.) correct; (hest) sans tare. -frihet correc
tion f. -full plein de fautes, (full av mangler)
plein de défauts. -givning (i kort) maldonne f.
-grep J 1 coup m. de doigt faux; (feiltagelse)
méprise f.; gjore et faire une bévue (el. un
faux pas), -kast jet m. å faux. -lesning faute f.
qu’on fait en lisant. -regning mécompte m.
-skrift, -skrivning faute f. d’écriture. -skott
coup manqué; gjøre et manquer son coup.
-slagen, -slått manqué, échoué. forhåpning
espoir frustré. -slutning fausse conclusion. -støt
(i biljard) manqué m. de touche, -syn erreur.
maniére f. de voir erronée. -tagelse erreur, mé
prise f.; ved en par mégarde. -trekk faux trait.
-trin faux pas. -trykk feuille mal venue, ma
culation f.
feire célébrer, feter; bryllupet skal -s i L. le
mariage se fera å L. -t a. (om pers.) celebre,
admiré.
feisk a. bestial, stupide.
fekar bouvier.
fekte se battre (ni. kårde å Pépée); (som øvelse)
faire des armes, escrimer; lære å apprendre
Pescrime; med n. (i hånden) agiter qc. (de la
main) m. armene faire de grandes gesticula
tions; seg fram se frayer un passage; (tigge)
demander Pauméne. -hanske gant m. d’escrime.
-kunst escrime f. -kårde fleuret m. -mester
mal re m. d’armes, -r celui qui fait des armes;
dyktig mal re m. en fait d’armes. -sal salle f.
d’armes. -skole école f. d’escrime. -øvelse
exercice m. des armes. fekt(n)ing (øvelse)
escrime; (kamp) action; (trefning) rencontre f.
feland pays m. de(s) fées.
feid fourrure f.
feldbered|er peaussier m. -ning peausserie f.
fele violon m., se fiolin,
feleger hutte de vacher.
felg jante f. (de roue).
felle (reise-) compagnon m., compagne f.,
camarade s.
felle piége m. (ogs. fg.); se muse-, rottefelle;
sette en dresser (el. tendre) un p. (for en
å q.); gå i fella donner (el. tomber) dans le p.
felle v. (trær) abattre, couper; ty abaisser,
(om dyr) abs. muer; fjær muer; hår perdre
son poil; takker muer sa tete; tenner faire
de nouvelles dents; en abattre (el. tuer) q.,
fg. (f. eks. en anklaget) perdre q.; se dom,
tårer; inn (tøy) mettre, coudre; (i tre) en
foncer. -tid mue f. felling (av fjær osv.) mue f.;
(av trær) abattage m., coupe f.
felles commun (for å); vår venn notre ami c;
se bekostning, beste, s. hjelp, mål v’» (gjøre —)
sak; ha n. —, se til felles; være m. en étre
de moitié avec q. (om en sak) dans une affaire);
være om (eie tilsammen) posséder en com
mun. felles- (i smss., mest) commun; ( =
andels-) coopératif. -bo communauté f. -nevner
commun diviseur. -skap communauté; (i handel)
société f.; inngå s’associer; i en commun,
en société. -spisning repas commun, banquet
m. -undervisning coéducation f. des deux sexes.
felt (i brettspill osv.) case f.; (i våpen) champ;
(område) champ, domaine m.
felt X campagne f.; dra i -en (til -s) entrer
en c; ligge i -en étre en c. -apotek pharmacie f.
(militaire) de campagne. -artilleri ar illerie f.
de c. -batteri batterie f. de c. -flaske bidon m.
-fot: være (sette) p. étre (mettre) sur le
pied de guerre; fg. leve p. étre en camp
volant. -herre general, capitaine m. -herre
dyktighet stratégie f. -hospital hdpital m. de
guerre. -hue képi; (kaserne-) bonnet m. de
police, -kanon piece f. de campagne. -kappe
capote f. -kikkert lunette f. de campagne.
-kjøkken cuisine f. de camp. -kokk cuisi
nier m. du camp. -lasarett ambulance f. -leir
camp m. -liv vie f. du camp. -lue képi; (kaserne-)
bonnet m. de police, -læge chirurgien m. de
campagne. -manøver manæuvre f. militaire.
-marskalk maréchal, (tysk, eng.) feld-maréchal
m. -post Doste f. (ambulante) militaire, courrier
m. de Parmée. -prest aumånier m. (miliiaire).
-rop mot m. d’ordre. -seng lit m. de sangle.
-skyts piéces fpl. de campagne. -slag bataille
rangée; -stol (siége) pliant m. -telegraf télé
graphe m. milPaire. -tjeneste service m. (mili
taire) de campagne. -tog campagne f.; åpne
(begynne) -et ouvrir la c. -vakt grancPgarde
f. -vogn fourgon m.
feltspat feldspath m.
fem cinq; la være like laisser couler Peau;
gå fra sine fulle perdre la tete; han er ikke
v. sine fulle il n’est pas dans son bon sens.
-akts en cinq actes. -bladet å cinq feuilles.
-dobbelt quintuple. -fotet (vers) pentamétre
a. & m.
femininum, se hunkjønn.
fem|kant, -kantet pemagone m. & a. -mer
cinq m. -pundig kanon cinq. -sidet pentagonal.
-tall le nombre cinq. femte cinquiéme; (i dato)
le cinq; (ett. fyrstenavn, mest) cinq; Karl den
Charles-Quint; for det cinquiémement.
-tedel cinquiéme m. femten quinze; en stykker
une quinzaine. -de quinziéme; (i dato) le
quinze; (ett. fyrstenavn) quinze. -dedel
quinziéme m. femt|ti cinquante; en stykker
une cinquamaine; -tiårig cinquantenaire a. og s.
-tiende cinquantiéme. -øre, -øring piece f. de
cinq æres. -årig, -års de cinq ans; (som hender
hvert femte år el. varer fem år) quinquennal.
fender & défense m.
fenge prendre feu, s’enflammer. -lig inflam
mable. -lighet inflammabilité f. fenglhette
capsule f. -hull lumiére f. -krutt amorce f.
-nål aiguille f. -nålsgevær fusil m. å aiguille.
-rør canal m. de lumiére.
fengsel prison f.; (mørkt) cachot m.; strengt
arret m. de rigueur; underjordisk basse
fosse f.; kaste (sette) i jeter (mettre) en prison
sitte i étre en p. fengsels (arbeide main
d’æuvre f. pénale. -gard préau m. -mur mur
m. d’une (el. de la) prison, -selskap association
f. pour Passistance des libérés. -straff peine f.
d’emprisonnement. -tid temps m. d’emprissonne
ment. -vesenet les prisons f. fengsl|e emprisonner;
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>