- Project Runeberg -  Norsk-fransk ordbok /
91

(1955) [MARC] Author: J. Jacobsen - Tema: Dictionaries, France
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - F - forsterkningsbataljon ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

forsterkningsbataljon 91 førsørger
(det som n. forsterkes med) renfort m. (ogs. &);
(landevern) armée territoriale, -ningsbataljon
baiaillon m. dMnfanterie territoriale.
forstikke (gjemme) seg se cacher.
forstille seg feindre; seg for en dissimuler
avec q. -Ise feinte f., déguisement m. -Iseskunst
art m. de feindre (el. de dissimuler).
forstilling X avant-train m. (d’affut).
forstilt feint, simulé; syk simulateur m.
forsting point m. devant.
forstjmann forestier m. -mester inspecteur m.
des foréts.
forstokke|lse endurcissement m. (du cæur);
i det onde obstination f. au mal. -t endurci.
-thet, se forstokkelse.
forstoppe boucher, fermer; (kanal) obstruer;
(magen) constiper. -Ise obstruction; (mage-)
constipation f.; (nese-) enchifrénement m.;
få en se constiper; lide av étre constipé.
forstrek|ke 1. luxer; (en sene) forcer;
armen se fouler le bras. 2. en (m. penger)
préter (el. avancer) une somme å q. -ning 1.
f luxation f. 2. (m. penger) avance f.
forstudium étude f. préliminaire.
forstue antichambre f.; (forhall) vestibule m.
forstu|e foten se donner une entorse au pied.
-et emorsé. -ing entorse f.
forstumme (om pers.) devenir muet, se taire;
(opphøre) cesser; få (en) t. å fermer la bouche
å; (n.) faire cesser.
forstjvesenet les eaux et foréts f. -vitenskap
science forestiére.
forstykke piece f. de devant.
forstyrre troubler, (en; en plan) déranger;
(forvirre) rendre confus; (forderve, ødelegge)
gåter; et anslag faire échouer un complot;
en i hans arbeid distraire q. de son travail;
la seg i n. se déranger de qc. -Ise dérangement,
trouble m.; (forvirring) confusion f.; bringe
i embrouiller, déranger; der var en alminnelig
tout était péle-méle. -nde a. troublant; det
ermeget —cela me (nous osv.) dérange beaucoup.
-r celui qui dérange (el. trouble); (freds-) per
turbateur m. -t a. confus; (i hodet) toqué;
(om utseende) effaré.
forstøkt stupéfait; épouvanté.
forstørre agrandir, (ogs. opt.) grossir; (forøke)
augmenter. -Ise, -ing (sml. forstørre) agrandisse
ment, grossissement m.; augmentation f. -lses
glass verre m. grossissant, loupe f.
forstøte (forskyte) repousser; (hustru) répudier;
(barn) abandonner; (rel.) réprouver. -Ise, -ing
abandon m.; (av hustru) répudiation; (rel.)
réprobation f.
forstøtte étanconner, étayer.
forstå entendre, comprendre; (kunne) savoir
(å tie se taire); ( = seg på) s’entendre å (sine
saker son affaire); hva man ved . . .? qu’est-ce
qu-on entend par...? -r De det? est-ce clair?
la oss hv. entendons-nous; ikke n. (et
ord) av ne rien entendre å, ne pas e. un mot
de; jeg -r ikke n. av det je n’y entends rien;
så -r jeg ikke lenger et ord av det hele alors
je ne sais plus; han -r ikke hva han seiv sier
il n’entend pas lui-méme ce qu’il dit; det er
ikke slik å —, De har -tt saken galt vous avez
mal pris la chose; (det er) ikke således å at
ce n’est pas pour dire que (m. konj.); ikke ville
faire la sourde oreille; en -ende venn un ami
qui me (te osv.) comprend; et -ende smil un
sourire d’intelligence; seg på se connaitre
en, s’entendre å; la seg med laisser voir;
det -r seg (av seg seiv) cela s’entend, cela va
sans dire. -elig I. a. intelligible, clair, net;
det er at on comprend que; gjøre en n.
faire comprendre qc. å q.; gjøre seg —se faire
comprendre. 11. av. clairement, d’une maniére
intelligible. -elighet clarté, intelligibilité f.
-eise (oppfattelsesevne) entendement m.; (tyd
ning) interprétation f.; (betydning) sens m.;
leve i god vivrc en bonne intelligence; være
1 (hemmelig avoir des intelligences (secrétes),
s’entendre.
forsulten affamé; (om utseende) famélique.
forsump|e languir, croupir. -ning langueur f.,
croupissement.
forsvar défense; (av disputas, setning) soute
nance f.; ta i prendre la défense de; til sit
pour sa d.; innskrenke seg t. se tenir sur
la defensive, -e défendre; (hevde) soutenir;
(tale) en sak plaider une cause; jég kan ikke
å je ne peux pas prendre sur moi de; ikke
være t. å n’étre pas défendable; ute av stand
til å seg sans défense. -er défenseur m.
-lig I. a. défendable, justifiable; (dyktig) solide,
bon; (stor) gros; i stand en bon éi at. 11. av.
(passende) convenablement; (til gagns) joliment,
comme il faut. forsvars|evne moyens mpl. de
défense. -forbund alliance defensive, -krig guerre
defensive, -linje Ugne f. de défense. -los sans
défense, désarmé. -middel moyen m. de défense.
-skrift apologie f. -stand: (sette) i (mettre)
en (é’at de) défense. -tale plaidoyer m. -verker
défenses fpl. -våpen arme defensive.
forsverge (avverge) abjurer; jeg ville ha for
svoret at det var ham j’aurais jure que ce n’élait
pas lui; man skal ingenting il ne faut jurer de
rien.
forsvinn|e disparaltre; F (ut av stua)
s’éclipser. -ende a. disparaissant; (i perspektiv)
fuyant; (liten) presque imperceptible. -ing
disparition f. -ingspunkt point fuyant.
forsviret défait, débauché.
forsyn providence f.; -et (Gud) la Providence.
forsynde seg pécher (imot n. contre qc);
seg mot en offenser q.; hvormed har jeg -t
meg quel péché ai-je commis? -Ise péché m.
(mot n. contre qc); mot Gud offense f. de
Dieu.
forsyn|e en med n. pourvoir (el. munir) q. de
qc, fournir q. de qc. (el. qc. å q.); (utstyre m.
klær, husgeråd) monter q. en qc; (m. pro
viant) approvisionner q. de qc.; markedet
approvisionner la place; -t m. underskrift
revétu d’une signature; -t m. gode anbefalinger
muni de bon certificats; vel -t Tjr bien assorti;
seg med faire provision de f s’assortir de;
(v. bordet) forsyn Deml servez-vous! jeg er -t
je suis fort bien servi. -ing fourniture f. (med de);
(m. proviant) approvisionnement; (lager av
varer) assortiment m. -lig a. prévoyant. -lighet
prévoyance f.
forsøk essai m.; (prøve) épreuve; (eksperiment)
expérience; (jur.) temative f. (p. mord de meur
tre); (anstrengelse) effort m.; gjøre et med
(en, n.) tenter une épreuve sur (q.), faire Pépreuve
de (qc); gjøre på å essayer de; gjøre sitt
siste tenter un dernier effort; gjøre et nytt
revenir å la charge, -e essayer, tenter; (smake
på) tåter; (på) å (el. om man kan . . .) essayer
de, (bestrebe seg for å) tåcher de; seg i å
s’essayer å. forsøks- (i smss., mest) expérimen
tal. -dyr animal pris en expérience. -stasjon
stat ion f. d’expériences. -vis par maniére
d’essai.
forsølv|e argenter; (galvanisk) ruolzer. -ing
argenture f.
forsømme négliger; (ikke benytte) laisser
échapper, ne pas profiter de; (plikt o. 1.; el. =
utebli fra) manquer å; det ene må gjøres, det
annet ikke -s chaque chose a son temps, -lig
négligent; være manquer d’assiduité; være
i sitt embete négliger ses fond ions. -lighet
négligence f. -Ise négligence; (av leilighet)
perte; (uteblivelse) absence f.
forsørge assurer un avenir å; (v. giftermål)
établir, pourvoir. -Ise (anbringelse) etablisse
ment; (stilling) avenir m. assuré. forsørgelses|-
anstalt asile m.; se -forening. -berettiget qui a
droit å des secours. -forening société f. de se
cours mutuels. -kommune, -sted domicile m.
de secours. forsørger(inne) celui (f. celle) qui

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 19:50:18 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/nofr1955/0093.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free