Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - G - gode ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
111 gransker
gode
(frivillig) de son propre gré; m. det -e el. det
onde de gré ou de force; gjøre seg til -e se regaler
(med de); han har 5 frank t. -e (hos meg) il
lui est du (je lui dois) cinq francs; holde en n.
t. -e pardonner qc. å q.; holde den menneske
lige svakhet n. t. -e tenir compte de la faiblesse
humaine; komme en t. -e profiter å q.; 3. (noe)
-t (du) bien; gjøre -t faire du bien; (være
godgjørende, ogs.) étre bienfaisant; det har
han -t av (det gjør ham -t) cela lui fait du bien;
(iron.) c’est bien fait; denne ydmykelse har
han -t av cette humiliation lui sera utile; det
vil ikke komme n. -t ut av det liv han fører
il ne peut rien sortir de bon de la vie qu’il mene;
tale (tenke, tro) -t om dire (penser) du bien de.
god aften, natt bonsoir m. -artet bénin. -bit
morceau riand. dag, morgen bonjour m.
gode s. (fordel) avamage, profit m. f den (det)
gode, se god 11. 1 og 2.]. god|fjott béie f. du bon
Dieu. -gjøre seg s’améliorer; —seg med se délecter
ye. -gjørende bienfaisant, -gjøre
nhet bienfaisance, charité f. -het bomé; (om
ting, ogs.) (bonne) qualité; (velvilje) bien
veillance f.; få for prendre en affecuon
ha den å ayez la bonté de. -hetsfullt: gjøre
n. avoir la bonté de faire qc. -hjertet a. qui
a bon cæur, bénin. -hjertethet bon é f. de cæur.
-hug bienveillance f. -kjenne approuver, sancti
onner; (valg) valider, -kjennelse, -kjenning ap
probation, sanction; (av valg) validai ion f.-kyndt,
-lyndt, se -modig, -lag: være i étre de (en)
bonne humeur. -liende gracieux, charmant.
-låt éloge m. -modig I. a. bon, doux; han (hun)
er _ c’est une bonne nature, il (elle) est bon(ne)
enfant. 11. av. avec bonhomie. -modighet
bonhomie f.
gods 1. (formue) bien(s) m(pl.); (varer) mar
chandises fpl.; et stykke (jernbane)- un colis; F
(dårlig) fatras m.; se betrodd, løpende
rørlig, urørlig; der er ingen velsignelse
v. urettferdig bien mal acquis ne profite
pas. 2. (land-) terre(s) f(pl.), bien rural, bien
fonds m.; adelig terre f. noble; (flvtte ut) p.
sitt (aller) dans ses terres, -besitter -eier
propriéaire (d’une terre), (stor) grand proprié
taire. -eieraristokrati aristocratie terrienne.
-ekspedisjon expédition f. des marchandises
-forvalter, -inspektør intendant m.
godskrive en n. créditer q. de qc. godslig,
= godmodig, godsnakke parler avec douceur
(el. familiérement).
gods|tog train m. de marchandises; (blandet
tog) t. mixte. -trafikk mouvement des marchan
dises, trafic m. -transport transport m. des mar
chandises. -vogn fourgon m.
godt I. av. (NB. særlige forbindelser m. ver
ber må søkes und. disse) bien; (som utrop)
bien! bon! (la gå) soit! (og vel) au moms;
det er og vel (sine) 50 frank verdt cela vaut
cinquante francs au bas mot; så han kan
de son mieux; så en kan (som mulig) du
mieux qu’il est possible; så som (nesten)
å peu pres, presque; så som intet si peu que
rien; han er dødsens el. så som il est un
homme mort ou autant vaut; det er så som
avgjort c’est comme arrange; det er ikke n.
som så kan forklare det som ... il n’y a
pas comme . . . pour I’expliquer; De har for
å snakke, De er rik cela vous est facile å dire,
vous qui étes riche. 11. s., se god (11. 3). godta
accepter. godtbefinnende avis, gout, bon plaisir
m.; ett. å volonté; ett. hans å son gré,
comme il lui plaira. godt|folk bonnes gens; hvor
er, kommer etter les beaux-esprits se ren
contrent. -gjøre 1. (erstatte) restituer; (skade)
reparer; en n. dédommager (el. indemniser)
q. de qc; en hans omkostninger (utlegg)
rembourser q. de ses frais. 2. (bevise) prouver.
-gjørelse dédommagement; (av omkosminger,
utlegg) remboursement m. -kjøps- (i smss.;
= billig) å bon marché; (= triviell) banal.
god|troende, se troskyldig. -troenhet, se tro
skyldlghet. -tykke, se godtbefinnende. -ved
cæur m. du bois. -vekt surpoids, ’raii m. -vilje
bienveillance f. -villig I. a. de bonne volon.e.
11. av. de bon gré. -villighet bonne volonté, com
plaisance f. -vær beau temps, -værsdag jour
m. de beau temps. ,
gold (om dyr, plante) infécond; (om kvinne)
sterile; (om melkeku) séche; (om aks) vide; (om
iordbunn) aride. -amme nourrice séche, bonne
f. d’enlants. -het (sml. gold) infécondité; stérilité;
aridité f.
golf (spill) golf m.
golf (bukt) golfe m. -strømmen le Gulf-
Stream.
Golgata le Calvaire, le Golgotha.
goml|e (el. på) måchonner, gngnoter.
-er J, édenté m. -ing måchonnement m.
gom(me) gencive(s) f(pl.). „
gondol gondole; (p. luftballong) nacelle f.
-fører gondolier m. -sang barcarol(l)e f.
gongong gong m.
gople (manet) meduse f.
gorilla gorille m.
goro oublie f. -jern fer m. å oublies.
Gotfred Godefroi, Geoffroi.
goti|kk gothique m. -sk gothique, le gothique.
gotte réjour; seg se regaler (ved de), se
délecter (ved å); (more seg) s’amuser; seg
over s’amuser de, jouir de. gotter bonbons
mpl.
grad degré; (verdighetstrin) grade m.; 2-er
und. frysepunktet (å) deux degrés au-dessous
de zero; ha en avoir un grade, étre gradué
[se doktorgrad |; være beslektet i første étre
parents au premier degré; i den jusqu å
ce point, tant, tellement; i den at au point
que (el. au p. de m. inf.); i høy fort; i hvilken
(hvor høy) jusqu’å quel point; t. en viss
jusqu’å un certain point, (t. dels) en partie
(p. en viss måte) en quelque sorte. -asjon grada
tion f. -bue are de cercle gradué. -bøyning
comparaison f. -e determiner le degré (de
chaleur, de force osv.) de. -ere graduer.
-ering graduation f. -estokk pése-esprit, alcoolo
métre m. -inndeling graduation f. -måling
mesurage m. des degrés. -ning déterminauon,
épreuve f. -sforskjell différence f. de degré.
-uert gradué. -vis I. a. graduel. 11. av. par de
grés, graduellement.
grafisk graphique (av. -ment).
grafitt graphite m., plombagine f.
gram gramme m.
grammati|kalsk grammatical (av. -ement);
feil faute f. de grammaire, (i syntaks) sole
cisme m. -ker grammairien m. -kk grammaire f.
-sk grammatical (av. -ement).
grammofon grammophone m.
grams: kaste i jeter å la gribouillette.
gramse saisir å la gribouillette.
gran (et) alome; (vekt) grain m.
gran (en) sapin m. (i smss., mest) de sapin.
Granada Grenade f.
granat (edelsten) grenat m.; $ grenade f.;
X obus m. -kanon obusier m. -splint eclat m.
d’obus. -eple grenade f. -epletre grenadier m.
granbar aiguille(s) f. de sapin.
Grande: spansk grand m. d Espagne.
grandgivelig I. a. clair, evident. 11. av. (tyde
lig) clairement; (nøyaktig) exactement.
granitt granit m. (i smss., mest) de gramt.
-aktig granitique.
granlkongle pomme f. de sapin, cone m.
grann (lite) grain; han har ikke et fornuft
il n’a pas un grain de bon sens.
grann (tynn) mince; (om stemme) greie;
(nøyak ig) exact, clair.
granne (nabo) voisin m.
granske I. v. n. faire des recherches; etter
*= 11. v. a. rechercher. -r investigateur, scruta
teur; (lærd) savant; (tenker) penseur m. gran-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>