Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - H - handelsdrivende ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
handelsdrivende 120 harniskkledd
•-drivende commercant. -fag, se -gren. -faget
le commerce. -firma, se firma, -flagg pavillon
marchand. -flåte marine (el. flotte) marchande.
-folk (nasjon) nation f. marchande; (forretnings
folk) marchands, négociants mpl. -forbindelse
relation f. commerciale; se -venn. -foretagende
entreprise commerciale. -forretning affaire f. de
commerce. -fullmektig gérant m. -gartner jardi
nier marchand, (m. grønns.) marafcher m. -gart
neri é.ablissement m. de jardinier marchand.
-gren branche (de commerce), (særlig) spécialité
f. -havn port marchand. -hus maison f. (de
commerce). -kar commis m. colporeur. -kom
pani, se -selskap, -kompagnon associé m.
-korrespondanse correspondance commerciale.
-krise crise commerciale. -kutyme usage m. de
c. -kyndig verse dans le commerce. -kyndighet
pratique f. du commerce. -lære (-vitenskap)
science f. mercantile; (lærlings tjeneste) appren
tissage m. de commerce; sette i mettre en a.
chez un marchand. -lærling apprenti marchand.
-makt puissance marchande. -mann marchand,
(større) commercant m. -monopol monopole
(commercial). -omsetning mouvement m. du
commerce, transactions fpl. -ordbok diction
naire m. de commerce. -plass place f. de com
merce. -politikk politique commerciale. -regning
arithmétique f. mercantile; se bokførsel, -rei
sende voyageur m. de commerce. -rett (lover)
droit commercial; (lovbok) code de commerce;
(domstol) tribunal m. de c. -selskap socié’é de
commerce, compagnie f. -skip navire marchand.
-skole école f. de commerce. -spekulasjon
spéculation f. -språk langage m. du commerce.
-stad, se -by. -stand etat de marchand, commer
ce; (de handlende) les commercants m., classe
commercante. -system systéme commercial.
-traktat trai+é m. de commerce. -uttrykk terme
m. de c. -vare marchandise f. -vei route commer
ciale. -venn correspondant m. -verden monde
commercial. -vesen (tout ce qui concerne) le
commerce. -vitenskap, se -lære.
hand|fallen indécis, perplexe. -lag dextérité,
adresse f. (de main).
handle 1. (virke) agir; (oppføre seg, ogs.) se
conduire; riktig (uriktig) bien (mal) faire
(i å de); med (behandle, omgås med) traiter;
ille med mal traiter; imot en (p. en viss
måte) se conduire avec q.; (fiendtlig, trossende)
agir contre q.; imot (plikt o. 1.) manquer å,
(forbud) contrevenir å; om (ha til emne)
traiter de; -nde (pers.) les acteurs, (teater)
les personnages mpl. 2. (drive handel) faire le
commerce; hos en se servir chez q.; med
n. faire commerce de qc. handle|dyktig capable
d’agir. -form voix f. active, actif m. -frihet
liberté f. d’agir. -måte maniére f. d’agir, pro
cédé m. handl|ende, se handelsmann, -ing
action f., acte m.; (teater) action, intrigue f.;
(akt) acte m.
handyr måle m.
hane coq; (gevær-, pistol-) chien; (p. tønne
o. 1.) robinet m., (av tre) canule f.; være første
i kurven étre le coq du village; la den røde
gale (over ens tak) incendier (la maison de q.);
spenne -n armer le fusil, (p. pistol) a. le pistolet;
m. spent le fusil (el. le pistolet) armé. hane
(i smss., mest) de coq. -ben patte f. de coq;
gjøre faire sa cour (til å), -bjelke entrait m.
-gal chant m. du coq; ved dés le ch. du c.
-kam créte f. (du coq); (hårtopp) toupet m.;
$ créte-de-coq m. -kamp combat m. de coqs;
holde faire jouter des coqs. -kylling jeune
coq m.
hang penchant m., inclinaaon f.; ha til
avoir un penchant pour.
hangle (seg igjennom) vivoter. -syke etat ma
ladif. hanglet maladif.
hank anse f.; (p. koffert) portant m.; se hand,
(I -e).
bankart matou, chat m. (måle).
hanke|krukke cruche f. å anse(s). -korg paniej
m. å anse(s). -los sans anse(s).
han| kjenn sexe måle; gr. (genre) masculin m.
-mynde lévrier m.
Hannover (by) Hanovre m.; (land) le H. -aner
Hanovrien m. -ansk hanovrien.
hanrei cocu m.; gjore til faire c.
hans son, sa, ses; (ut. s.) le sien, la sienne,
les sien(ne)s; søster sa sæur, (m. trykk p.
«hans») sa sæur å lui; min og bok mon livre
et le sien, (felles) notre 1. å moi et å lui; boken
er le 1. est å lui.
Hans Jean.
hansa la Hanse. hanse|at (h)anséate m. h
atisk (h) anséauque. -forbund ligue f. (h)anséati
que. -stad ville f. (h)anséatique.
hansel étrenne f.; gi en étrenner q.
hanske gant m.; lang passe-coude m.; gå
med (lyse) -r, ha (lyse) -r på étre gante (de clair);
ta -r på se ganter; ta -ne av se déganter; hvor
kjøper De -r? qui est-ce qui vous gante? jeg
vil gjerne ha -r som passer j’aime å étre gante
juste; jeg kan ikke få -r som passer je ne trouve
pas å me ganter; kaste -n til en jeter le gant å
q.; ta -n opp relevei le gant. -butikk, -fabrikk
ganterie f. -eske bolte f. å gants. -finger doigt
m. d’un gant. -knapper tire-bouton m. -måker
gantier m.; han er min il me gante, -skinn
cuir m. pour gants. -vider ouvre-gants m.
hard (se ogs. -t av.) dur (ogs. fg.); (streng)
sévére; (om skjebne, tap, nederlag) cruel; bli
(se) durcir; gjøre (en)durcir; jorda er
av frosten le froid a durci la terre; det er
en hund c’est un homme dur, (stivsinnet)
c’est un dur å cuire; si en -e ord dire beaucoup
de duretés å q.; sette -t imot -t opposer la force
å la force, -frossen glacé, congrlé. -for endurant,
endurci, robuste; oppdragelse éducation f.
qui endurcit. -førhet force, insensibilité, endur
ance f. -haus personne peu sensible (aux coups).
-hendt qui a les mains dures. -het dureté
(ogs. fg.); (strenghet) sévérité; (om vann)
crudité; (i kunst) sécheresse; (om magen)
constipation f. -hjertet a. qui a le cæur
dur, impitoyable. -hjertethet dureté (de cæur),
insensibilité f. -hudet calleux. -hudethet callosité
f. -koke durcir au feu; se (hardkokt) egg. -livet
constipé; se seiglivet, -livethet dureté f. de
ventre. -nakket I. a. opinåtre, abstiné; (sta)
entété. 11. av. abstinément. -nakkethet opiniå
treté f.; (i forfølgelse o. 1.) acharnement; (slahet)
entétement m. hardt av. durement; arbeide (sove)
travailler (dormir) dur; såret gravement
blessé; det skal holde il en cou*era (å de).
hare liévre; fg. pohron m.; så redd som en
poltron comme un liévre. hare- (i smss. ofte)
de liévre. -fot, -labb patte f. de liévre; # pied
-de-liévre m.; fare n. over m. en faire qc.
sans soin. -hjerte cæur m. de liévre. -jakt chasse
f. au liévre; gå p. -jakt courir le liévre.
harem harem m.
harelmunn, -mynt bec-de-liévre. -ragu civet
m. de liévre. -steik du liévre (roti), -unge levraut
m.
hark graillon m. -e graillonner.
harlekin arlequin m. -sløyer arlequinade f.
harm courroucé; fåché. -e s. courroux m., in
dignation f. -e v. indigner; -s, seg s’indigner
(over de; over at que); det -r meg j’ens suis in
digné. -elig a. indigne; (ergerlig) fåcheux. -full
indigné, plein de colére. -los inoffensif.
harmonere s’accorder; med (fg. ogs.)
étre en harmonie (el. s’harmoniser) avec. harmoni
harmonie f. -ka accordéon; harmonica m. -lære
( héorie de l’)harmonie f. -sk harmonique (av.
-ment); (velklingende) harmonieux (av. -euse
ment). -um harmonium m.
harnisk armure f.; ta pa endosser l’a.; i
fullt endossé de toutes piéces; fg. bringe i
mettre en colére; komma i «’irriter, -kledd
ba/dé de fer, cuirassé.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>