Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - H - heftelse ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
heftelse 122 heller
se porter caution de; opp relever (avec des
épingles), (klær) retrousser; øynene på fixer
les yeux sur; der -r en stor gjeld på denne
eiendom cette maison est chargée de dettes.
heftelse (forpliktelse) obligation, (pante-) hypo
théque f. -røtter crampons mpl. -vis en livrai
sons. hefting (sml. hefte) attache; faufilure;
couture f., brochage m.
heftplaster emplåtre agglutinatif; se engelsk.
heftig I. a. violent, véhément; (sterk, voldsom)
violent, vif; tørst soif ardente; gjøre -(ere)
irriter; bli (hissig) s’emporter. 11. av. violem
ment, avec violence. -het violence, véhémence f.
hegemoni hégémonie f.
hegg merisier å grappes, putier m.
heggebær fruit m. du putier. -tre, se hegg.
hegle (gjennom-) sermonner, gronder (q.).
hegn haie, cldture f.; levende haie vive.
-e cléturer, enclore d’une haie; fg. (ogs. om)
abriter, protéger.
hegre J> héron m. hegre- (i smss., mest)
de héron.
hei croupe f. (de montagne) aplatie, plateau m.
hei|(da) hé (lå-bas).
heie v. huer; pousser des cris d’allégresse.
heilo pluvier dore.
heim, se hjem.
heim|bygd pays (natal). -ferd rentrée f., reiour
m.; p. -a en retournant, en revenant. -føding
badaud qui ne connait que son foyer, provinciel
m.
hein (bryne) pierre f. å aiguiser.
heis s. ascenseur m.
heise (opp) hisser; guinder (flagg, ogs.) arborer;
(bro) lever, -apparat, -greie, -verk ascenseur
m. heising action f. de hisser (osv., se heise).
hekk (hegn) haie f.; (i stall) råtelier m.
hekk .& (på båt) arcasse f.-jolle youyou m.
hekke éclore les æufs, pondre et couver les
æufs. -bur cabane f. -fugl oiseau m. qui couve.
-tid (temps m. de) la ponte.
hekle s. (lin.) séran, peigne m.
hekle v. I. (lin) sérancer, peigner. 11. (m. nål)
travailler au crochet. -nål crochet m.; -tøy
ouvrage au crochet. hekling I. serancage, peig
nage m. 11. ouvrage m. au crochet.
heks sorciére, magicienne f.; din lille
petite friponne (que tu es).
heksamet|er hexamétre m. -risk hexamétrique.
hekse (trolle) user de sortilége, é.re sorcier
(el. sorciére); han kan c’est un sorcier; jeg
kan da ikke suis-je sorcier (el. sorciére)?
fram produire par sortilége, (ånder) évoquer;
n. ut av lomma faire sort ir qc. de la poche
par sortilége. hekse|dans sabbat m. (des sorciéres).
-kjøkken cuisine infernale. -kunst art m. magi
que; -kunster sorcellerie f. -mel poudre f. lyco
pode. -mester sorcier, magicien m.; han er ikke
noen il n’est pas (un grand) sorcier. -prosess
procés m. des sorciéres. -ri sorcellerie f.; det er
ikke n. ved det ce n’est pas malin. -sabbat,
se -dans. -skudd lumbago m. -sting pont m.
de zigzag.
hekt: på -a sur le point de.
hekte s. agrafe f.; og malje agrafes fpl.;
hekte v. I. agrafer; opp dégrafer. 11. (sette
fast, fakke) arreter, at ..raper.
hektisk hecjque.
hel I. a. entier; (fullstendig) complet, (især
om en sum el. en ødeleggelse) total; -e...
(ogs.) tout le, toute la; en —... (ogs.) tout(e)
un(e) [se del, mengdeJ; —og holden tout entier;
(i god behold) sain et sauf; et -t brød un pain
en ier; en by une ville entiére, toute une
ville; en kunstner un veritable artiste; et
-t spill (kort) un jeu (de cartes) complet; -e
dagen toute la journée; jeg har ikke sett ham
-e dagen je neTai pas vu de (toute) la journée;
-e dagen igjennom tout le long du jour; -e
Frankrike la France (tout) entiére, -e verden
le monde (el. I’univers) entier; (= alle) tout
le monde; -e uker (igjennom) (pendant) des
semaines, -e 2—3 timer des deux et trois heures,
-e 10 jusqu’å dix; det er hverken -t el. halvt
ce n’est ni bien ni mal; det -e le tout; (helheten)
la totalué, Pensemble m. [se (et) hele]; det er
det -e (-e historien) voilå tout, F ce n’est pas
plus malin, mitt -e (i gåter) mon entier (el.
tout); i det -e (tatt) au total, (i alminnelighet)
en general (når alt kommer t. alt) aprés tout;
i det og store en gros 11. av., se helt. helbe
faren forme, (om matros) de premiere classe.
helbred santé f.; v. (god) en bonne s., bien
ponant, se helse, -e guérir; helbred|es (se)
guérir, se ré ablir. -elig guérissable. -eise
guérison f. helbreds- (i smss.), se sunnhets-.
helbror frére germain.
helde s. (fot-) entrave(s) f(pl.). helde v. entra
ver.
heldekker bateau m. ponté.
heldig I. a. heureux; (om ting, ogs.) avan
tageux, favorable; fyr veinard, chancard m.;
jeg var så å j’ai été assez heureux pour;
j’ai en la chance de; jeg er så å kjenne ham
j’ai Pavantage de le connaltre; hvor —! quel
hasard heureux; comme cela se rencontre. 11. av.
heureusement. -vis heureusement, par bonheur.
hele s. tout m.; (helhet) totalité f., ensemble
m. hele v. (helbrede) guérir, (sår, ogs.) cicatriser.
hele (m. en tyv) recéler. -r receleur m.; -en
er like så god som stjeleren s’il n’y avait point
de receleurs, il n’y aurait point de voleurs. -ri
recel m. -rske receleuse f.
helferd descen Le f. aux enfers.
helg (jour m. de) fé.e f. helgen saint m.;
oppta blant -er canoniser. -ben ossements mpl.
d’un saint. -bilde image f. d’un(e) saint (e).
-dag fete f. d’un(e) sainf(e). -dyrkelse, -dyrking
culte m. des saints. -glans, -glorie auréole f.
-inne sainte f. -levninger reliques fpl. (des saints).
-skrin reliquaire m., chåsse f. -tilbedelse adora
tion f. des saints.
Helgoland Héligoland m.
helgryn orge mondé.
helhest cheval m. de Hela, ch. infernal.
helhet, se hele; i sin (fra ende t. annen)
in extenso, tout au long.
heliotrop héliotrope m.
hell (bakke-) pente f.; stå p. incliner,
pencher.
hell (lykke) (bonne) chance f., (coup de)
bonheur, succes m. (bonne) fortune; det er et
at il est heureux que (m. konj.); ha m. seg
avoir de la chance, réussir; ha i spill avoir
du bonheur au jeu; sitte i étre en veine;
alt kommer an p. her i verden il n’y a qu’heur
et malheur en ce monde; m. vekslende (skif
tende) avec des fortunes diverses; t. alt
par bonheur. -bringende a. qui porte bonheur,
favorable; (gavnlig) salutaire.
helle s. (stein ) pierre plate, dalle f.
helle I. v. n. incliner, pencher; dagen -r le
jour tombe; til (en mening) incliner å (el.
pour), pencher vers; t. ens parti pencher pour
q.; (lute) ut over surplomber (n. qc). 11. v. a.
(stille skrått) pencher, incliner; (lene) appuyer
(imot, til, opp til sur, contre); han har ikke
det han kan sitt hode til il n’a pas ou reposer
sa tete.
helle (skjenke) verser, (spille, kaste) répandre;
om dépoter, transvaser; på (et kar) mettre
dans; se ( på) fat, flaske; ut verser;
ut over répandre sur; en ut débarquer q.
hellebard hallcbarde f. -ist hallebardier m.
hellejfisk, -flyndre flét an m.
hellen|er Hellene, Grec m. -sk hellénique.
heller s. antre m. (el. caverne f.) de roche.
heller av.; ikke, ikke (ei) ne .. . pas
non plus, (ut. verb.) (ni) .. . non plus; (da,
derfor) ikke aussi ... ne . . . pas; De er
ikke rik vous n’étes pas riche non plus; ikke
jeg (ni) moi non plus; ingen annen ni
’
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>