Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - H - holden ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
-ts»! hovedfag
holden 131 .
Ikke ut med v.) t. sommeren le bois (notre b. ciairori,_uji i ter leg) cornes;
n’ira pas å l’été; - (fast) ved se (re)temr å; ektemann) toa avoi _v g avoh, une
?’ tenir å; - (bli) ved continuer, perseverer ha (lenge ba batt) « seg jeter sa
li med å å), holden (velhavende) aise; se hel I denUde la, contre, renw
Jok —)• holdelplass station; (p. jernbane, ogs.) , seiie v__ du cor .
halte . -punkt point m. d’appui; ta. p. de cornes å g
,
( = av -)
renére. -r (av avis) abonné m.; se blyants-, spidde P–e»« enc°™£g corné.’-arbeid ouvrage
bukettholder osv holdning tenue:, contenanæ de (el. ™gn™ur de cor, X clairon
f., maintien, port m.; (oppførsel) conduite, m. ae corae- e> _et a cornes,
(moralsk) consistance f.; alvorlig - séneux m.; "^%sk) orphie f.-hinne cornée f.
K»,»™. _ aisance f.; ha en dårlig - manquer i& $ comu. gjel (IISK) o p cornes.
utvungen - aisance f.; ha en dårlig - manquer
de tenue. holdningsløs sans consistance, sans
nrincipes. -het manque m. de consistance (el. de
principes). holdt! halte(-lå)! arréte(z)! gjøre -
faire halte, s’arréter.
holdskrue vis f. å bois, clou m. å vis.
hole attraper.
holk * (gammelt skip) hourque f.
holk (beslag) frette f.; (dunk) (espece de)
Holland la Hollande. -sk hollandais, de Hol- i
lande, hollender Hollandais m.; den flyvende —, I
se dødsseiler. -inne Hollandaise f. \
holm|e ilot m. -gang combat singuher (sur i
UllHo°stéin le Holstein, -er Holsteinois. -sk hol
steinois, du Holstein; sild hareng m. saur
(de Kiel).
holt bocage m.
Homer Homére. -isk homérique.
homøopat (médecin) homéopathe m. -I nome
opathie f. -isk I. a. homéopathique. 11. av:,
(behandle) (traiter) par I’homéopathie.
honning miel m.; suge av blomstene butmer
(sur) les fleurs. -aktig mielleux. -bi mouche
f å miel. -drikk boisson miellee. -høst récolte f.
du miel. -kake pain m. d’épice; se bikake. -saft
suc mielleux. -smak gout mielleux.
honnør honneur m.; X honneurs mpl. mili
taires; gjøre - (X) faire le salut mihtaire i
huset) faire les honneurs (de la maison); (i spill)
4 -er quatre honneurs. -marsj: slå battre aux
Chn^noSr|ar rétribution f.; (læge-, advokat-, for
tåtter-) honoraires mpl. -atiores les notabihtes 1.
-ere payer, (veksel) honorer, faire honneur a.
-ering (veksels) acceptation f. «,«,,.*
hop (flokk) foule f.; (dynge) tas, amas, (haug)
monceau m.; -en, den store la foule, le coni
mun, le vulgaire; heve seg over -en sortir de la
foule; sammenløpen attroupement m.; (alle)
til -e tous ensemble, hope opp (sammen) entasser;
<55) conglomerer. -tall: i (om pers.) en (grande)
foule; (om ting) en masse.
hope v. (til en hest) reculer.
hopp saut, bond m. -e v. sauter, bondir; (be
vege seg i hopp) sautiller; (om hjerte) tressailhr;
-av hesten sauter å bas du cheval; i vannet
se leter å I’eau; ned sauter (du haut en bas);
omkring sautiller en tous sens; p. ett ben
sauter a cloche-pied; hjertet -t i livet p. ham
son cceur a tressailli; tilbake faire un saut
en arriére, rebondir; ut sortir dun saut.
hoppe s. jument f. -foll pouliche f. -melk lait
m. de jument.
hoppetau corde f. å sauter.
hoplping sautillement; (hjertets) tressaillement
m. -sa sauteuse f.; danse danser une s.
hor adultére m.; drive commettre un a.;
(bihl.) du skal ikke drive—tu ne formqueraspoint.
Horats Horace, -isk d’Horace.
horde f. horde, -vis par hordes.
hore v. avoir un commerce ulicite, (stadig)
courir les filles, (om kvinne) se prostituer, hore
s. (femme) adultére; (skjøge) prostituée f.
m. -areier touriieui m. w> *?"—"«. _a *
V & * cornu. -gjel (fisk) orphie f. -hinne cornée f.
-hud rallosité f. -kveg betes fpl. å cornes.
S?«£w2E.. -musik! musique dM»J
de cuivre; ( = -musikkorps) fanfare f.; -vev tissu
m’ho?oskop horoscope m.; stille ens faire
f hortensia m.; rose f. du Japon.
hos (hjemme -; ogs. i ens karakter el. skrifter)
chez- (ved siden av; blant ens nærmeste om-
Siveteer7l ens tanker el. omdømme) aupres de;
(sammen med) avec; (p. ens pers.) sur, tane,et
eksempel - en fortåtter trouver un exemple chez
(el. dans) un auteur; han prøver å skade meg -
Dern il cherche å me nuire auprés.de vous,
har De penger - Dem? avez-vous de 1 argent
sur vous jeg skal straks være - Dem (t. Deres
ie serai å vous dans 1 instant.
t3eho
es
See)bas m.; gjøre sine -r grønne h en
s’insinuer dans la bienveillance de q. -band
iarretiére f. -båndsorden ordre m. de la Jarre
tiére. -lest: gå p. -en marcher sur ses bas.
hosianna hosanna (int. & m.).
hosllagt ci-joint; (dokument) annexé. -lig
øende, se tilstøtende, hoslagt. «.„„„»
g holpital hopital; (stiftelse) hospice m. hospå
talslfeber fiévre f. des h6pitaux.-forstander (sml.
hospital) administrateur m.
pice). -lem pauvre (el. infirme) s. d_ une ma on
§e charité.-læge médecin m. d’un hop tal.
-penger payement m. pour les soms hospitahers.
-plei! soins hospitaliers. -prest aumonier m.
Tekst) ci-contre, en regard; (til
stedeværende) present; de -les assistants
hoste tousser; - opp cracher (en’ t°uIs,»°t>J
fslim) expectorer. hoste s. toux f. -anfall acces
m.™etoux -pastill pastille f. contre la toux.
"’holtiMennå uinnvidd) pain m. d’autel; (inn
vidd) I’hostie f., le saint sacrement.
hosting tousserie f. i»k*».i _vert
hotell håtel m. (i smss., mest) de 1 hotel, -vert
patron de Thétel, håtelier m.
hottentott Hottentot m.
hov (heste-) sabot m.
hovblad sole f.
hovdyr angulé m. .„
hovel tU ved -, se («1, ved) hoff(et).
hoved- (i smss. - viktigst) prmcipal. -akse)
> arbre m. moteur. -alter maltre aute!lm. -anforer
principal chef, general m. en chef. -arbeid
gros m de I’ouvrage; (litterært) se hovedverk
-artikkel article principal; (i avis) article de
" fond (i Pariseravis) premier m. Paris, -bane
grande ligne. -bestanddel element constituant
t fel essentiel), (i en rett, drikk, blanding) prm
cinal ingrédient. -bjelke maitresse poutre _f.
• -b
Pok fgrand-livre m. -brannstasjon état-major
m. des pompiers. -bygning corps m. de båti
mént. -bøle, se -gard. -debitor, se -skyldner.
™yåf principale vertu; de 4 -er les quatre vertus
) cardinales. -dør grande porte. h-eksP^^oa
e bureau principal. -fag branche W «mle)
principale; (persons særlige_studium) spéciahté f.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>