- Project Runeberg -  Norsk-fransk ordbok /
136

(1955) [MARC] Author: J. Jacobsen - Tema: Dictionaries, France
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - H - hvorfor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

hvorfor 136 hønsehauk
hva) aprés quoi, (overensstemmelse) d’aprés
quoi; (ett. hvilken) (d’)aprés lequel. hvorfor I.
(spørrende) pourquoi; det? å quoi bon?
pourquoi faire? ikke? pourquoi pas (el.
non)? 11. (relativt) (for hva) pour quoi, (for
hvilken) pour lequel; (= og derfor) voilå pour
quoi, aussi; hvorfra d’ou; har han det?
ou a-t-il pris cela? enn d’oii que (m. konj.).
-hen ou, de quel c6té; enn ou que (m. konj.).
-i ou; det hus jeg bor la maison ou je demeure
(el. que j’habite); kan det stikke at å å quoi
tient-il que (m. konj.). -iblant parmi lesquel(le)s.
-igjennom par ou. -imellom entre lesquel(le)s.
-imot contre quoi, (imot hvilken) contre lequel;
(retning) vers ou (el. lequel); (i bytte) en échange
de quoi; ( = mens derimot) tandis que. hvorledes
(mest) comment; lære en han skal.. . instruire
q. de la maniére de (m. inf.), moret De Dem?
vous étes-vous amusé(e)? synes De om å
være her? vous plaisez-vous ici? er De for
nøyd med étes-vous content de? enn de quel
que maniére que (m. konj.); det nå enn
forholder seg (henger sammen) quoi qu’il en
soit. -om (omkring hvilken) autour duquel;
(angående hva, hvilken) sur quoi, sur lequel;
allting er quoi qu’il en soit. -over (ovenpå
hva) au-dessus de quoi (el. duquel). -på sur
quoi, (p. hvilken) sur lequel; (hvoretter) aprés
quoi. -til 1. (til hva, hvilken) å quoi, auquel
(å laquelle osv.). 2. (til hvilket sted, hvor langt)
jusqu’ou. -under sous quoi, (und. hvilken) sous
lequel; innbefattes y compris. -ved (middel)
par quoi, par lequel. -vel kj. bien que, quoique
(m. konj.). -vidt kj. si; spørsmålet om la
question de savoir si; det dreier seg om
il s’agit de savoir si.
hyasint jacinthe f.
hybel niche f., galetas m.
hydrat hydrate m.
hydrauli|kk hydraulique f. -sk hydraulique.
hye fouetter, sangler.
hyene hyene f.
hygge s. confort, bien-étre m. hygge v. for
(om) en, en entourer q. de petits soins;
seg se sentir å son aise; <seg til s’adonner å,
s’attacher å. -Ug a. confortable, her er on
est tres bien ici.
hygien|e hygiene f. -isk hygiénique (av.-ment).
hykkelsk hypocrite; av. en h. hykle I. v. n.
faire I’hypocrite. 11. v. a. feindre, simuler;
fromhet se donner des airs de piété. -r hypocrite s.
hykler- (i smss.) hypocrite. -i hypocrisie f.
-sk, se hykkelsk, -ske hypocrite f.
hyl hurlement m. -e hurier (om vinden)
mugir; (klage) se lamenter. -ing (sml. hyle)
hurlement; mugissement m.; lamentations fpl.
-r hurleur m.
hyll f- sureau m.
hylle s. tablette f., rayon m.; fg. legge p.
hylla abandonner, laisser Iå; være p. sin rette
étre dans son milieu.
hylle (inn) envelopper (i de), hylle s. enve
loppe f.
hyll|e v. rendre hommage å; (hilse) saluer (som
konge roi); fg. offrir ses hommages å; (en mening)
professer, -est hommages mpl. -ing hommage m.
(av en rendu å q.).
hylle $ (i smss., mest) de sureau. -bøsse
canonniére f. -margsdukke bilboquet m. -saft
rob m. de sureau.
hyllelte infusion f. de sureau. -tre sureau m.;
(ved) bois m. de s.
hylse s. cartouche f., (metall-) douille f.
hylster enveloppe; det jordiske la dé
pouille mortelle.
hymne hymne m. el. (kirke-) f.
hynne coussin, (liten) coussinet m.
hyper|bel, -bol hyperbole f. -kritikk critique
outrée. -kritisk a. hypercritique.
hypnotis|ere hypnotiser, -k a. hypnotique. -me
hypnotisme m. -ør hypnotiseur m.
hypokonder hypocondre. hypokondri hypo
condrie f. -sk, -st hypocondre a. & s.
hypotek hypothéque f.; første (annet) —h. en
premier (second) rang; ha første étre premier
en h.
hypotenus hypoténuse f.
hypote|se hypothése f. -tisk a. hypothétique.
hypp! hue!
hyppe butter. -jern binette f. -plog buttoir m.
hyppig fréquent (av. -emment), -het fré
quence f.
hypping buttage m.
hyrde berger, påtre; fg. pasteur m.; (bibl.) den
gode le bon pasteur, hyrde- (i smss., ofte) de
berger, -brev instruction f. pastorale; (bisps)
mandement m.; -dikt pastorale f. -dikter poéte
m. bucolique. -diktning poésie pastorale, -fløyte
chalumeau m. -folk peuple m. pasteur, -sang
chant pastoral, -stav houlette; fg. crosse f.
-stykke pastorale f. -time heure f. du berger.
hyrdinne bergére f.
hyre s. engagement m.; ta s’engager; ha sin
med étre tres embarrassé de, (m. inf.) avoir
toute la peine du monde å; (utrustning) équipe
ment m. hyre v. louer; & engager; (ruste ut)
équiper. -kontrakt contrat m. d’engagement.
hyse (fisk) aiglefin, anon m.
hyss, hysj! chut! silence! -e dire chut; (teater
& pari.) chuter (til en a.), -ing imposition f.
de silence; (teater & pari.) huée(s) f.(pl.).
hyssing lusin m.; ficelle f. (d’emballage).
hysteri hystérie f. -sk a. hystérique; anfall
attaque f. de nerf.
hytte s. cabane, (stråtekt) chaumiére; (tre-,
jord-) hutte; (smelte-) fonderie; & dunette f.
hytte v. preserver, garder; fanden -r sine le
diable n’abandonne jamais les siens; seg
prendre garde; seg for se garder de. hyttefat
banneton m.
hæl talon m.; følge (være) i -ene p. en marcher
sur les talons de q.; jeg har ham alltid i -ene
il est toujours sur mes talons; løpe i -ene p. en
se mettre aux trousses de q.
hæl|jern fer m. de bottes. -kappe quartier
m.; trå ned -ne éculer ses souliers.
hær armée; (skare) foule, (sverm) nuée f.
-avdeling division f.
hær|fang butin m. (de guerre). -ferd expédition
f. militaire, campagne f.
hær|fugl huppe f. -fører chef d’armée, gene
ral, capitaine m.
hær|korps corps m. d’armée. -lov loi f. sur
I’organisation de I’armée. -makt forces fpl. -ord
ning organisation f. militaire. -skare legion f.;
de himmelske -r l’armée f. céleste. -skue revue
f. -styrke forces fpl. -verk ravage(s) m(pl.).
-vesenet (ce qui concerne) Parmée f.
hø s. sommet (de montagne), mamelon m.
høflig a. poli (imot pour), civil; (forbindtlig)
obligeant; ytterst d’une extréme politesse.
-het politesse, civilité f.; (oppmerksomhet) civi
lités fpl.; si en -er faire des civilités å q.; vise en
den å faire å q. la gréce de; den ene er
den andre verd une politesse en appelle une
autre; koster ingen penger on ne perd rien
å étre convenable. -hetsbesøk visite f. de civilité.
-hetsbeviser civilités fpl.
høker regrattier. -aktig a. mesquin. -bu,
-butikk, -handel regratterie. -madam regrat
tiére. -varer marchandises fpl. dejegrat. høkre
vendre en detail.
hølj|e (regne) pleuvoir å verse, seaux. -regn
pluie f. torrentielle.
høne poule f.; ha en å plukke m. en avoir
maille å partir avec q. -blund petit somme m.
-kylling poulette f., (fetet) poularde f. høns
poules fpl.; (som rett) volaille f.; kloke kan
også verpe i nesler les plus fins y sont attrapés.
hønee- (i smss., ofte) de poule. -bryst blanc
m. de volaille. -frikasse fricassée f. de poulets
-fugl oiseau gallinacé. -gard basse-cour f. -hauk

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 19:50:18 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/nofr1955/0138.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free