- Project Runeberg -  Norsk-fransk ordbok /
176

(1955) [MARC] Author: J. Jacobsen - Tema: Dictionaries, France
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - L - langtfra ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

langtfra 176 lava
beaucoup plus belle que sa sceur; foretrekke
preferer de beaucoup. langtfra av. de loin;
(nei), —! tant s’en faut! å beaucoup pres!
han er rik il est loin d’étre riche. langt
rekkende qui porte loin. langtrukken prolice.
-het prolixité f. lang|varig qui dure longtemps,
long; -varig arbeid travail m. de longue haleine.
-varighet longue durée, longueur. -veis loin;
fra del. -oret aux oreilles longues.
lanse lance f.; felle -(n) baisser la 1. lansenér
lancier m. lanse|skaft bois (el. fut) m. de la
lance. -spiss fer m. de la lance. -støt coup m. de
lance.
lansett lancette f.
lanterne lanterne f.
lapidarstil style m. lapidaire. lapis lazull, se
lasurstein.
lapp (lapplending) Lapon(ne) s.
lapp (tøy) piece f. (d’étoffe); •£ & $ lobe m.;
en papir un chiffon (el. bout) de papier; sette
en på n. mettre une piece å qc.
lappe (bøte) rapiécer, raccomoder. -skredder
tailleur en vieux. lapping rapiécage, raccommo
dage. lappllandsk lapon. -verk rapiécage m. fg.
mauvaise compilation, (filleri) vétille f.
laps fat; (motejunker) gommeux m. lapse seg
poser, se guinder; seg med étaler, se targuer
de. -ri fatuité f. -strek fredaine f. -t fat, de
gommeux.
lapskaus hachis m.
lapsus (calami) erreur f. de plume; (iinguæ)
e. de langue.
larm bruit, (av pers., ogs.) tapage, vacarme m.
-e faire du bruit (osv. se larm), -ende a. bruyant,
(om pers., ogs.) tapageur.
larv lambeau; (person) gredin m.
larve larve, (sommerfugl-) chenille f.
las lambeau, haillon m. T guenille, loque f.;
henge i -er étre en lambeaux.
låsar|ett hftDital m. (militaire), infirmerie; (be
vegelig) ambulance f. -on lazaronem. [pl. -ni].
-us Lazare.
laset (om pers.) déguenillé; (om tøy) en lam
beaux.
lask & écart m.
lasket obése, mollasse.
lass charge, (vogn-, ogs.) charretée, (lass sand,
stein, ved) voie f.; fg. ha sitt med, se hyre.
dra hele -et porter le poids du jour et de la
chaleur.
lassevis par charretées.
lasso lasso m.
last (feil) vice m.
last (byrde) charge f., fardeau m.; & charge,
cargaison; (lasterom) cale f.; ta inn faire son
chargement; fg. stå og brast étre solidaire
(med de); falle en t. retomber sur q.; legge
en n. til faire å q. un crime de qc. -dyr bete
f. de somme, laste (skip) charger (med de);
fullt -t chargé en plein.
laste, se dadle, -full dépravé. -fullhet dépra
vation f.
laste|plass (ville f. d’)entrep6t m. -rom cale f.
lasting (tøy) lasting m.
last|(n)ing chargement m.
lastokk baguette f.
last|verdig a. blåmable, digne de blåme. -ver
dighet caractére m. blåmable. -verk se hastverk.
lasur I. (glasur) glacis m. 11. (-farge) azur m.
-blå d’un bleu d’azur, azuré. -stein lazulite f.
lat paresseux, indolent; ligge (legge seg) p.
latsiden fainéanter.
late (synes) paraitre, sembler, avoir Pair; (gi
seg skinn av) feindre, faire semblant de; han
-r t. å være en bra mann il a I’air d*(étre) un
brave homme; han er ikke så glad som han -r
(til) il n’est pas si content qu’il en a I’air; det -r
til å il parait que; som det -r til (så vidt en
kan skjønne) å ce qu’il semble; han -r som (om)
han sover il fait semblant de dormir; som
ingen Ung ne faire semblant de rien; som
(om) en ikke hører faire la sourde oreille; lat som
om De var hjemme faites comme si vous étiez
chez vous; så skikkelig (uskyldig), uvitende)
faire le bon apotre (l’innocent, I’ignorant); se
( —) liv(et), vann(et). det må man late ham
c’est une justice å lui rendre; man må late ham
at han ... il faut convenir qu’il. . .
latent latent.
Lateran|et le (palais de) Latran. -sk de Latran.
lateris somme f. å transporter.
laterna magica lanterne f. magique.
lathet paresse, indolence f.
latin le latin, -er (av nasjon) Latin; (latinkyn
dig) latiniste m. -seil voile latine. latinsk latin;
vending latinisme m.; -e bokstaver caractéres
romains; skrive m. -e bokstaver écrire en romain.
latinskole lycée, college m., (privat) institu
tion f.
latrin(e), latrines fpl. -gjødsel gadoue f.
latside, se lat.
latter rire m.; hjertelig gros r.; høy éclat
m. de r.; støyende (brakende) grand(s) éclat(s)
de r.; hånlig ricanement m.; gjenstand for
risée f.; se (ha -en p. sin) side. slå opp en (høy)
partir d’un (grand) éclat de rire; vekke faire
rire; bryte (briste) ut i éclater de rire; (være
nær v. å) sprekke (el. dø) av crever (el. mourir)
de rire; ikke kunne bare seg for ne (pas)
pouvoir s’empécher de rire; slå n. bort i rire
(el. se moquer) de qc.; bli (gjøre seg) t. devenir
la risée; gjøre t. —, se (gjøre) latterlig, være t.
for servir de risée å. -hjørnet: være i étre en
veine de gaieté. -krampe rire convulsif. -lig a.
ridicule; (t. å le av, morsom) risible; hoyst du
dernier ridicule; jeg synes det er av Dem (å)
je vous trouve plaisant(e) (de m. inf.); gjøre en
tourner q. en ridicule; gjøre seg —se rendre ridi
cule; gjøre n. rendre qc. ridicule, ridiculiser
qc. -liggjøre, se (gjøre) latterlig, -lighet ridicule
m.; det er en å (m. inf.) i] est ridicule de.
-mild qui aime å rire, rieur. -mildhet envie f. de
rire. -muskel muscle m. rieur. -salce éclat m. de
rire. -vekkende qui fait rire, ridicule.
laug (handverks-) corps m. (de metier), Cor
poration; (forening) société f.; høre m. til -et (fg.)
étre du båtiment.
laugs|vesen (institution f. et regime m. des)
corporations. -ånd esprit m. de corps.
lauge, se bade.
laurbær baie f. de laurier; pl. (fg.) lauriers mpl.;
hvile p. sine (se) reposer sur ses lauriers;
heste (de)cueillir des lauriers. laurbær- (i smss.,
mest) de laurier. -tre laurier m.
lauv feuillage m., feuilles fpl.; (p. bregner,
mose) fronde f.; -et faller les feuilles tombent;
få —, se couvrir de feuilles.
lauv|fall chute des feuilles, (ogs. - -fallstid)
effeuillaison f. -frosk rainette f. -gang allée
(en berceau) charmille f. -hvelving dome m. de
verdure. -hytte tonnelle f., berceau; (jødenes)
tabernacle m.
lauv|krans couronne f. de feuilles. -rik garni de
feuilles, feuillu. -sal tonnelle f. -salsfesten la fete
des tabernacles. -sag seie f. å découper. -sanger
i fauvette f. -skog bois m. d’arbres å feuilles.
-sprett feuillaison f. -tak voute f. de verdure.
-tre arbre m. å feuilles. -verk feuillage; (p. tøy,
papir) ramage m.
lav a. (se ogs. -t av.) bas (ogs. fg.); (om karak
ter) vil, villain; -ere ( = av -ere rang) inférieur
(enn å) gjøre -ere (ogs. fg.) (r)abaisser; -est
(i rang) infime, dernier; -t fjell montagne basse;
egennytte vil egoisme; komikk bas comique;
-e kurser fonds mpl. bas; pris bas prix;
t. -ste pris au plus juste prix; sjel åme vile;
-e tall petits nombres; tone ton bas; Vi tone
’or trop bas d’un demi-ton; tale i en tone
Earler bas; tenkemåte sentiments mpl. bas,
assesse f.
lav .$. lichen m.
lrfva lave f.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 19:50:18 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/nofr1955/0178.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free