- Project Runeberg -  Norsk-fransk ordbok /
179

(1955) [MARC] Author: J. Jacobsen - Tema: Dictionaries, France
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - L - lekker ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

lekker 179 lese
lekker friand, délicat; gjøre seg (for en)
faire Pagréable (auprés de q.). cajoler(q.).
-bisken friandise f., morceau friand. -munn fri
and, gourmet m. f. -suiten friand.
lekmann homme du peuple, (uinnviet) pro
fane m. -predikant prédicateur m. laique.
lekse lecon (ogs. rel.), tåche f.; gi en en
donner une tåche å q.; kunne sin savoir sa
lecon; lese -ne sine étudier ses lecons. -lesning
étude f. des lecons. leksik|alsk I. a. lexicologique.
11. av. å la maniére des dictionnaires. -ograf
lexicographe m. -on, se -ordbok, leksjon lecon f.
lekte s. latte f. lekte v. latter, lekter allége f.
lektor professeur m. de college, de lycée;
professeur m. adjoint. -at chaire de p. adjoint.
lem (en) trappe; (luke) lucarne f.
lem (et) membre m.
lemen lemming m.
lemfeldig a. doux, modéré. -het douceur f.
lemleste mutiler, estropier. -Ise mutilation f.
estropiement m.
lemon limon m. -saft jus m. de limon. -tre
limonier m.
lempe s. douceur f.; m. avec d.; fare m.
user de d. lempe v. 1. etter accommoder å.;
seg «’accommoder (etter å). 2. kull trans
porter les charbons dans les soutes. -lig I. a.
doux, modéré; p. en måte = 11. av. avec
douceur; ta fatt p. user de douceur avec.
-Ise (innrømmelse) concession; (endring) modi
fication f.
lemster courbatu. -het courbature f.
len fief m.; gi (ha) t. donner (posséder)
en f.; ta sitt land t. av en soumettre son pays
å la suzeraineté de q.
lend(er) reins mpl. lende s. terrain m. lend(er)-
mann vassal; sénéchal m. lende|gikt ischialgie f.,
lumbago m. -verk douleurs fpl. lombaires. "f
lene v. (støtte) appuyer (p. albuen) accouder,
(ryggen) adosser (til å, contre, sur); seg, for
over, ut pencher. lene s. appuil m. -stol fau
teuil m.
lengde longeur (om tid, ogs.) durée: (géog.)
& $ longitude f.; ett. -n en long; være 2 meter
i -n avoir deux métres de long(ueur): i -n (i
tidens løp) å la longue; på 10 graders østlig (vest
lig) å dix degrés de longitude est (ouest).
lengde- (i smss., ofte) longitudinal, -forskjell
différence f. des longueurs; (géog.) d. en longitude,
-grad degré m. de longitude, -mål mesure f.
de longueur. -måling mesure f. des longueurs.
-observasjon observation f. de longitude, -sirkel
cercle m. de longitude.
lenge (se ogs. lenger 11, lengst II) longtemps;
leve vivre 1. [se ( —) levende I]; han har
vært her il y a 1. qu’il est ici; han gjør det
ikke il ne la fera pas longue; være om
(å gjøre) n. étre long å faire qc; ikke etter
peu de temps aprés; for siden il y a long
temps; det er —, siden han har vært her il y
a longtemps qu’il n’est venu ici; det er siden
han gikk il y a 1. qu’il est parti; hvor var
De i P.? comhien de temps étiez-vous å P
. ?
hvor har De (nå) vært her? depuis quand
étes-vous ici? hvor vil De jeg skal vente?
jusqu’å quand voulez-vous que j’attende? så
( = til da) d’ici la; han har ventet så at
il a tant attendu que; sitt ned så en atten
dant, prenez un siége; så som (kj.) tant que,
aussi longtemps que; så jeg er t. stede en
ma présence; så jeg er borte pendant mon
absence; det går (det får vare) så det kan
ca durera ce que ca durera; så til jusqu’å
ce que (m. konj.). lenge v., se forlenge, lenger.
lenges se lengte.
lengre a, (sml. lang) plus long, plus grand;
temmelig lang) assez long, d’une certaine éten
due, (om varighet) (assez) prolongé; (for, i)
Od quelque temps; han har vært her i tid
il est ici depuis quelque temps. av. 1. (bort,
borte) plus loin; se ( —) nede. 2. (om tiden)
plus longtemps; ikke ne .. . plus; han har
ikke noen penger il n’a plus d’argent; det
er ikke siden enn igår (ce n’est) pas plus
tard qu’hier; jo jo bedre le plus long sera
le mieux; lenges (bli lenger) s’allonger.
leng |sel désir m. (ardent), (utålmodig) impa
tience f.; (savn) regret m.; (være nær v. å)
forgå av mourir d’impatience (etter, etter å
de); vente m. attendre avec impatience.
-selsfull langoureux; (utålmodig) impatient
(etter, etter å de); kaste -e blikk ett. regarder
d’un æil langoureux.
lengst I. a. (sml. lang) le plus long, le plus
grand, gå den -e vei prendre le plus long; i det
-e tout au plus, au plus tard. 11. av. 1. (bort,
borte) le plus loin. 2. (om tiden) le plus long
temps; (for) depuis longtemps.
lengt, lengting s., se lengsel.
lengte languir, soupirer; (føle attrå) brflier
de désir; (føle savn) avoir du regret; etter
(n.) désirer ardemment, attendre avec im
patience, (sukke ett.) soupirer de, languir de;
(savne) regretter; hun -r etter å il lui tarde de;
F ett. (å komme i) senga s’ennuyer de son
lit.
lenke s. chaine f., fg. (ogs.) lien m.; liten
chainette f.; ligge (legge) i -r étre dans
les (mettre aux) fers; ta -n av en déchainer q.
lenke v. enchainer. -binde enchainer, lier. -hund,
se bandhund. -knapp bouton m. å chainette.
lens vide, å sec; pumpa er la pompe est
franche; ose épuiser; fg. være for .. .
étre sans . . .; være (for penger) etre å sec.
lens- (i smss., ofte) féodal (f. eks. -adel no
blesse féodale). -besitter feudataire m.
lens, lensing (fordevindsseilas) fuite f. devant
le vent.
lense s. (tømmer-) estacade f. flottante.
lense I. (tømme) v. a. vider, mettre å sec.
11. v. n. •& fuir devant le temps.
lens|ed serment hommagial; avlegge -(en) pré
ter foi et hommage. -forhold vasselage m. -herre
suzerain, seigneur m. (féodal). -hoyhet suzerai
neté f. -pliktin hommagé. -rett suzeraineté f.;
(lover) droit féodal. -tid temps mpl. féodaux.
-vesen regime féodal.
lensmann maire m. rural.
leopard leopard m.
lepjle (i seg, opp) laper. -ing lapement m.
leppe levre, (h. dyr) babine f.; ære Gud
bare med -ne honorer Dieu du bout des lévres;
det skal ikke komme over mine -r je n’en souf
flerai mot; m. en trusel p. -ne la menace å la
bouche; stadig føre det p. -ne I’avoir toujours å
la bouche; det ligger meg (like) p. -ne je Pai
sur le bord des lévres; være p. alles -r etre dans la
bouche de tout le monde. -blomst labiée f.
-blomstret labiatiflore; de -blomstrede les
labiées f. -lyd la biale f. -pommade pommade
f. pour les lévres.
lerke i alouette; (flaske) gourde f.
lerketre méléze m.
lerret toile f. lerrets- (i smss., ofte) de toile.
-fabrikant toilier m. -handel commerce m. de
toilerie. -handler (marchand) toilier m. -sko
chausson m. -vever tisserand, toilier m.
lese lire (for en å q.; høyt å haute voix; rent
å livre ouvert); (studere) étudier; (holde fore
lesning) faire un (el. des) cours (over de);
flyktig parcourir; umulig (el. ikke t. å) illi
sible; les videre! continuez! la oss videre!
voyons la suite! se korrektur, messe (osv.);
få (både) lest og påskrevet étre fortement re
primande; avisen -s le journal est en main;
seg blind (trett) se rendre aveugle (se fati
guer) å force de lire; seg fordervet pålir sur
les livres; seg gal lire tant qu’on (en perd
la raison; n. etter relire qc; hos (en lærer)
prendre des lecons avec; fransk hos apprendre
le francais avec; fransk med (elev) donner
des lecons (de francais) å; om n. lire qc;

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 19:50:18 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/nofr1955/0181.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free