Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - M - mangeslags ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
mangeslags 193 markedsbu
-slags diverse, de toute sorte. -steds en beaucoup
d’endroits. -tydig ambigu. -årig de plusieurs
années; — erfaring longue expérience. mangfaldig
varié, divers; -e ganger bien des fois; p. -e
mater de différentes maniéres. -gjore multiplier
-gjørelse multiplication f. -het varieté, diver
sité f.
mangle (ikke ha) I. v. a. manquer de; han -r
penger il manque d’argent, I’argent lui manque;
den (klokka) -r 5 minutter på 2 il est deux heures
moins cinq. 11. v. n. manquer, faire défaut (el.
faute); der -t intet i hans storhet rien ne man
quait å sa grandeur; det -r (ennå) 2 frank
il s’en faut de deux frances; det -r (ennå) meget
il s’en faut beaucoup (på å que m. konj.); det -r
bare litt på at peu s’en faut que (m. ne og konj.);
det -t bare il ne manquerait plus que cela;
det -r ikke på il y a assez de; ikke la det på
ne pas épargner; det -nde ce qui manque (el.
fait défaut), (i en sum) le manque, le deficit.
mangle (rulle) calandrer. -stokk calandre.
-tre rouleau m. de c.
mangt, se mangen.
mani manie f.; ha for avoir la m. de.
-ert maniéré. -erthet maniérisme m.
manifest manifeste m.
manilahamp manilla m., chanvre indien.
manke criniére f.; garrot m. -brutt blessé
sur le garrot. -hår poil de la criniére, crin m.
mankere, se mangle.
mann homme; (ekte-) mari m,; -en i huset le
malt re de la maison; være i huset étre mattre
chez soi; -en for det hele (den første) le gros bon
net, (opphavsmannen) le pricipal agent; unge
menn jeunes hommes (el. gens); 1000 — t. hest
mille hommes å cheval; 1000 t. fots mille
fantassins; tegne «menner» crayonner des bons
hommes; hver chacun; alle tout le monde;
alle opp (.&) en haut le monde; 3 høy å
trois rangs de profondeur; finne sin trouver
son homme, (sin overmann, ogs.) trouver å qui
parler; være for å étre homme (om kvinne:
femme) å; det kan (kunne) han nok være for
il en est (serait) bien capable; det er nettopp -en
voilå mon homme; jeg er ikke den som lyver
ce ne sera pas moi qui mentirai; for un
å un; gå under med og mus périr corps et
biens; (kamp) mot (lutte f.) corps å corps;
leve som og kone vivre maritalement; se
vise (seg som en —); 5 frank til -s cinq francs
par tete.
manna manne f.
mann|bar (om pike) nubile; (om gutt) pu
bére. -barhet (sml. mannbar) åge m. nubile;
puberté f. -dom (-domsår, -domsalder) åge m. vi
ril, (ogs. = mandighet) virilité f. -domskraft
force virile, -drap homicide m. -draper(ske)
homicide s. manne opp encourager, enhardir;
seg opp prendre courage, s’enhardir. & rær
garnir les haubans de monde. manne|fall mas
sacre m. -hui trou m. d’homme.
mannfolk (et) homme m.; (pl.) hommes mpl.;
et riktig (om kvinne ) femme f. hommasse.
mannfolk (i smss., mest) d’homme; se ogs.
herre-, mannhaftig viril, måle; (om kvinne)
masculin, hommasse. -het virilité; (om kvinne)
masculinité f. mann|kjønn sexe masculin. mann
lig måle, masculin; lem membre viril;
linje ligne masculine; rim rime masculine.
manns- (i smss., ofte) d’homme. -høy, i
-høyde de hauteur d’homme. mannskap hommes
mpl.; & équipage m.; X ungt hommes
de recrue; gammelt les anciens. manns|kor
chæur m. d’hommes. -kraft force virile; i sin
fulle dans la vigueur de l’åge. -Ung bout m.
d’homme. -linje ligne masculine. -minne; i
de memoire d’homme. -mot courage m. måle,
-person homme m.; ugift garcon m. -side
se sverdside.
mannsterk nombreux. møte venir en
nombre.
13 Norsk-Fransk.
mannstukt discipline f.; bolde maintenir
la d.; dårlig —, mangel p. indiscipline f.;
venne t. discipliner.
mann|tall (folketelling) recensement m.; holde
over recenser; holde (v. navneopprop)
faire I’appel (over de), -tallsliste tableau m.
å recensement.
manometer manométre m.
mansjett manchette f.; støtt p. -ene piqué.
-knapp bouton m. de manchette. -skjorte chemise
habillée.
mantilje mantelet m.; (spansk) mantille f.
mantisse fy mantisse f.
manual haltére m. manuell a. manuel.
manudu|ksjon répétition f. -ktør répétiteur m.
-sent éléve s. -sere donner des répétitions (i jus
de droit; en å q.). manufaktur manufacture f.
fabrication f. -handel commerce (butikk:
magasin) m. d’étoffes; -handler (marchand)
mercier m. -varer mercerie f., articles mpl.
manufacturés. manuskript manuscrit m., (typ.)
copie f.; i en manuscrit.
manuskript- (i smss.), se handskrift.
manøv|re manæuvre f. -rere mancevrer.
-rering manæuvres fpl.
mappe portefeuille m., (dokument-) serviette
f.; (skrive-) buvard m.
mare incube m.; -n rir ham il aun cauchemar.
mare|halm élyme m. des sables. -katt guenon
f. (ogs. fg.).
mareritt cauchemar m.
marg moelle f. (ogs. fg.); utsuge landets
tirer (el. sucer) jusqu’å la m. du pays; gå til
og ben pénétrer jusqu’å la m. des os. -ben
os moelleux. -full moelleux. -løs sans moelle;
fg. sans force, -pudding pouding m. å la moelle.
marg (kant) marge f.; skrive i -en mettre
qc. en m.
margarin margarine f.
Maria, Marie Marie; se jomfru ( —). -bilde
madone f. -dyrkelse culte m. de la Vierge.
-glass pierre f. spéculaire. mari|fly bete f. å
bon Dieu. -gras $ hierochloé n. -gull <?. oeil
m. de boue. -hand f orchis m. maculé. -høne
papillon m. -kåpe $ pied m. de lion, alchimille
f. -mjelle f lunaire f.
marine (ogs. maleri) marine f. -blå bleu marine
(übøy.). -kikkert téléscope m. binoculaire. -måler
peintre m. de marine, -maleri marine f. -minister
ministre m. de la marine, -ministerium mini
stére m. de la marine, -offiser officier m. de
marine, -soldat soldat de I’infanterie de la marine.
marinere mariner, marinevesen marine f.
marinøkleband f primevére f.
marionett|(dukke) marionette f. -spill, -teater
(jeu m. de théåtre m. de) marionettes fpl.
marisko f sabot m. de la dame.
maritim maritime.
mark el. makk larve f. apode, (som agn)
asticot m.
mark (jord) champ; påturage m.; (på) flat
(en) rase campagne; -as frukter les fruits
des champs; (åpne) en vid for (ouvrir) un
vaste champ å; la en beholde -a céder la place
å q.; i apen en plein champ; rykke i -a
entrer en campagne (ogs. fg.); rykke i -a mot
faire la guerre å; gå ut i -a aller aux champs;
stille en hær i -a mettre une armée en campagne;
streife om i og skog courir les champs;
fallen p. ærens mort au champ d’honneur.
mark|arbeid travail m. des champs. -arbeider
ouvrier agricole, laboureur m. -blomst fleur f.
des champs.
marked foire f., (ogs. f - avsetningssted)
marché m.; holde tenir une foire; der er
3 ganger årlig il y a trois foires par an; f -et
er meget livlig il regne beaucoup d’activité sur
no ire marché; der er godt (intet) for kaffe
le café est d’un bon débit (de mauvaise défaite);
gå p. -et aller å la foire. markeds|beretning
etat m. de place. -bu, baraque foraine.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>