- Project Runeberg -  Norsk-fransk ordbok /
200

(1955) [MARC] Author: J. Jacobsen - Tema: Dictionaries, France
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - M - middagsabonnent ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

middagsabonnent 200 mindre
abonnent demi-petisionnaire s. -bord diner m.;
v. -et pendant le d. -gjest invlté m. (du diner),
convive s. -hete chaleur f. de midi. -hoyde
hauteur méridienne. -leite s. -stund, -linje
méridienne f. -lur, se -søvn. -måltid, -mat diner
m. -selskap diner m. -sol soleil m. de diner.
-stund heure f. de midi. -sovn sieste méridienne
f.; sove (ta sin, ta seg en) faire sa s. (el. sa m.).
-tid, -time se -stund, (spisetid) heure f. du diner;
når er det Deres —? å quelle heure dlnez-vous?
middel moyen m. (til de, pour); (hjelperåd)
ressource f.; (læge-) reméde (mot feber pour el.
contre la liévre); (kjemisk; f. eks. t. rensing)
agent m.; midler (= pengemidler) moyens mpl.;
offentlige midler deniers publics; finne til
trouver moyen de; han forsmår ikke n.
tous les moyens lui sont bons; han har fått
midler m. sin kone sa femme lui a apporté
du bien; leve av sine midler vivre de ses moyens.
middel- (i smss., = gjennomsnittlig, mest)
moyen (f. eks. -hastighet vitesse moyenne).
-alder åge moyen; -en (i historie) le moyen åge.
-alderlig (du) moyen åge, medieval, -bar in
direct, médiat. -barhet nature indirecte. M.-havet
la (mer) Méditerranée. Middel|havs- (i smss.)
méditerranéen. -høyde hauteur (om pers.:
taille) moyenne. -måtig a., se -stor. (is. = dårlig)
médiocre; et hode une médiocrité. -måtighet
médiocrité f. -punkt centre, point m. central.
middels moyen. -god moyen, de moyenne
qualité. -høy de hauteur (om pers. de taille)
moyenne; -stor moyen, de grandeur moyenne.
vare marchandise f. de moyenne qualité.
middelskole, école f. intermediaire. -slags, -sort,
se mellomslag. -stand, classe moyenne. -stør
relse grandeur (-tykkelse: grosseur) moyenne.
-år année moyenne; regnet etter et år bon
au mal an. -tall moyenne f.; ett. et
en m. -temperatur temperature moyenne;
-en er 10 grader celsius la t. m. est de dix de
grés centigrades. -vei milieu, moyen terme m.;
den gylne le juste milieu; foreslå en
ouvrir un avis mitoyen; gå en —, holde -en
tenir le milieu.
midje, taille f.
midle, se megle. -r (en) médiateur m. mid
lertidig I. a. intérimaire, provisoire; tilstand
etat m. provisoire. 11. av. par interim, provi
soirement.
midnatt minuit m.; ved å m. midnatts
(i smss.) de minuit. -sol soleil m. de m. -stund,
-tid (heure f. de) m.
midt; for(an) devant le milieu de; (inn,
inne, opp, oppe, ut, ute) i au milieu de, au beau
milieu de; (inn, inne) i byen au centre de la
ville; —i håndgemenget au plus fort de la mélée;
i januar måned å la mi-janvier; i
lufta en plein air; (inn, inne, opp, oppe, ut,
ute) iblant (el. imellom) au milieu de; like
(inn osv.) iblant (el. imellom) au beau milieu
de; han gikk inn iblant dem il s’est avancé
parmi (mellom to: entre) eux; ligge imel
lom tenir le milieu entre; omtrent imellom
tant Tun que Pautre; igjennom au travers de;
om livet par le milieu du corps; om (på)
natten å minuit, en pleine nuit; over (pp.)
par le milieu de; skjære over couper par
le milieu; (inn, inne, opp, oppe, ut, ute) på
au milieu de; på dagen (sommeren, vinteren)
au milieu des jours (de Fété, de Fhiver), en
plein midi (été, hiver) p. gata au milieu
de la rue, (p. apen gate, offen lig) en pleine rue;
ute p. landet en pleine campagne; til p.
benet jusqu’å mi-jambe; under sous le milieu
de, (om tid) au milieu de, pendant, midte s. milieu,
(midtpunkt, ogs.) centre m.; like i -n au juste
(el. beau) milieu; i -n av dette århundre au
milieu du siécle; skjære n. av på -n couper qc.
par le milieu; ligge i -n tenir le milieu; sann
heten ligger i -n le vrai est entre les deux;
en av vår q. d’entre nous; midterst I. a. du
milieu, central; -e del milieu, centre m. 11. av.
au (beau) milieu, au centre. midt|bygning
båtiment m. du milieu; i -en en premiere cour.
-linje ligne f. du milieu; axe m. -punkt centre;
(av skyteskive) noir m. midtre, se midterst.
midt|skip j*j nef centrale. -skips & au milieu du
navire; -skips m. roret droit la barre! -sommer
mi-été. -strøms au milieu (du courant). -stykke
piece f. du milieu. -veis par le milieu de la route;
(halvveis) å mi-chemin. midtvinter le gros de
I’hiver.
Mikkel Michel; (rev) maltre Renard m.
mikkels|aften la veille de la Saint -Michel.
-bær $ brimbelle f. -dag la Saint-Michel.
mikro|be microbe m. -fon microphone m.
-kosme microcosme m. -skop microscope m.
-skopi microscopie f. -skopisk a. microscopique.
mikstur potion f.
mil (fransk, omtr. 4 kilom.) lieue f.; (ellers)
mille m.; tysk mille d’Allemagne.
milanjeser(inne) Milanais(e) s. -esisk mila
nais, de Milan. Milano Milan m.
mild doux; (nådig, ogs.) element; (over
bærende) indulgent; (godmodig; om sykdom:
godartet) bénin; (om smerte, straff) leger; se
gave(r). bli —(ere) s’adoucir; gjøre —(ere)
adoucir; være imot en étre indulgent envers
(el. pour) q.; -t blikk doux regard; karakter
caractére doux; luft (vær, vind) air (temps,
vent) doux; -t lys douce lumiére; regjering
gouvernement doux (el. peu sévére); -t regn
pluie douce; -t sinn naturel doux; stiftelse
ceuvre f. pie, hospice m.; mildhet (sml. mild)
douceur; clémence; indulgence; (vinter) tiédeur
f. mildne (r)adoucir; (dempe) moderer; (straff)
atténuer; (gjøre human) humaniser; (v. en til
setning) corriger; f lénifier. -nde a. adoucissant;
f lénitif, calmant. mildt av. doucement, avec
douceur; virkende (el. avførende) middel
reméde bénin; mildest talt pour me servir de
Fexpression la moins forte, pour ne pas dire
davamage. mildvær temps doux.
mile (kol-) pile f. å charbon meule f. (de
carbonisation).
mile|lang long d’une lieue (el. de plusieurs
lieues). -pel (borne f.) milliaire m. -stein (pierre
f.) milliaire m. -vidt å la distance de plusieurs
lieues; reise faire plusieurs lieues.
milis milice f. militaris|me, militarisme m.
-t, -tisk militariste s. & a. militær a. militaire.
militær s. (en) soldat, militaire m.; -et les mili
taires m., les troupes f. militær- (i smss., ofte)
militaire. -etat armée f. -frakk tunique f.
-kappe capote f. -lue képi m. -tjeneste service
m. (militaire).
millilgram milligramme m. -meter millimétre
m. million million m.; tusen -er un milliard.
-tedel millionéme m. -vis: i par millions, -ær
millionaire m.
milt rate f. -brann sang m. de rate. -syk
hypocondriaque. -syke hypocondrie f.
mimjiker mime m. -ikk mimique f. -isk a
mimique.
mimose $ sensitive f., mimose m.
mimre (om geit) crier; (om pers.) måcher
å vide.
min, mitt (foran s.) mon, ma, (ut. s.) le mien,
la mienne; mine (foran s.) mes, (ut. s.) les miens,
les miennes; min søster ma sæur, (m. trykk p.
«min») ma sæur å moi; din og min bok ton livre
et le mien; (felles) notre 1. å toi et å moi; boka er
min le 1. est å moi; jeg og mine moi et les miens;
mitt (s.) le mien; jeg har gjort mitt j’ai fait
mon possible.
minaret minaret m.
mindre I. a. plus petit, (ringere) moindre; (tem
melig liten) (assez) petit; (= ikke så meget)
moins de; i antall en plus petit nombre;
poetiske skrifter petites poésies; (noe)
vin moins de vin; tillit moins de confiance;
bli (gjøre) diminuer; $ av. a enn b (a < b)

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 19:50:18 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/nofr1955/0202.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free