- Project Runeberg -  Norsk-fransk ordbok /
274

(1955) [MARC] Author: J. Jacobsen - Tema: Dictionaries, France
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - S - skrent ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

skrent 274
skryting
skrent c6te, pente f.
skreppe s. (havre-) sac m. -kar colporteur m.
skrev s. enfourchure; (så langt man kan skreve)
enjambée f. -e écarter les jambes; over en
jamber. -s over å cheval sur.
skribent, -inne auteur, écrivain m. (om kvinne,
ogs.) femme f. auteur. skribler écrivassier m.
skri(de) (om pers.) marcher (å pas comptés>;
(om jord o. 1., = ut) glisser, ( = sammen)
s’affaisser, (= ned) s’ébou!er; forbi (n.)
passer (devant qc); fram s’avancer; inn
fg. intervenir; inn imot en (ad rettens vei)
procéder contre q., (m. strenghet, m. makt)
prendre des mesures énergiques contre q.; til
procéder å, (ogs. m. inf.) se mettre å; t.
verket, se mettre å I’æuvre.
skrie se sklie.
skrift 1. (en) écriture f.; (typ.) caractére m.,
ettre f.; se innskrift, -en, den hellige I’Écriture
(sainte), les saintes Écritures. 2. (et) écrit, ou
vrage m.; (lite, mindre) opuscule m., brochure
f.; periodiske -er publications périodiques. -art
sorte f. d’écriture (typ. de caractéres).
skrifte s. confession f.; gå t. aller å confesse.
skrifte I. v. a. (en el. n.) confesser. 11. v. n. se
confesser (for en å q.). -barn pénitent, -s s. -far
confesseur m. -mål confession f.; motta ens
confesser q. -stol confessional m.
skrift|fortolker rel. exégéte m. -fortolkning
rel. exégése f. -klok (jødisk) scribe m. -kyndig
graphologue m.; (rel.) verse dans I’Écriture sainte.
-lig a. & av. par écrit; se avstemning, -e arbeider
(oppgåver) devoirs mpl., (v. eksamen) épreuves
écrites. -språk langue f. écrite; -sted passage de
I’Écriture sainte, verset m. (de la Bible). -støper
fondeur m. (de caractéres). -støperi, -støp(n)ing
fonderie f. de caractéres. -tegn, -trekk caractére
(écrit).
skrik cri m.; gi et (fra seg) pousser un c;
skrike crier (av smerte de douleur); (om ugle)
chuinter; opp vociférer; over seg se tuer å
force de crier. -dukke poupée f. mécanique.
-nde a. criant, (ogs. om farge) criard; urett
ferdighet injustice criante. -hals criard, -e;
crialleur, -euse s.
skrin coffret m. cassette f.; (t. juveler) écrin
m. casette f.; se relikvieskrin. -legge enchåsser;
fg. enterrer.
skritt pas m.; (så langt man kan skritte)
enjambée; fg. demarche f.; se skrev, ikke et
videre! n’avancez pas! i —! au pas! gjøre
(gå) et faire un pas, fg. faire une demarche;
gjøre det første faire le premier pas, fg. (ogs.)
faire les avances; holde med marcher du méme
pas que; for pas å pas; (gå, kjøre, ri) i
(aller) au pas; med faste (hurtige) d’un pas
ferme (rapide); m. lange å grands pas; m.
langsomme å pas lents; m. sakte å pas de
loup. -e opp n. mesurer qc. en marchant; ut
allonger le pas. skritt] gang pas m.; 1 —, se
(i) skritt, -måler (p)odométre m. -vis pas å pas.
skrive écrire; (forfatte, is.) jur. (oppta liste
over) dresser I’inventaire de; meget smått
avoir une écriture tres petite; den blyanten -r
ikke ce crayon ne marque point ens navn
prendre le nom de q. en f créditer q. (for n.
de qc); man kunne en (hel) bok om det
on en ferait un livre; hvorledes -s Deres navn?
comment s’écrit votre nom? han kan ikke sitt
navn il ne sait pas signer son nom; hva -r vi
(i dag)? le combien (el. quel quantiéme) sommes
nous? vi -r den 4de nous sommes le quatre;
vi -r 1912 nous sommes en dix-neuf cent douze;
1000 francs, sier og -r tusen t. 1000 frs., soit
mille francs; det stod skrevet at jeg ikke skulle
vinne il était écrit que je ne gagnerais pas; av
copier; av (en sum) ]f porter en decharge;
(gjeld) effacer, rayer; se avskrive. etter
(forlange) n. écrire pour demander qc; n. -
etter, se etterskrive. seg for (en sum) souscrire
pour; seg fra (om pers.) étre (originaire) de, I
(om ting) venir de, (fra en viss tid) dater de
remonter å; sitt navn i en bok inscrire son
nom sur un livre; -inn écrire (innføre) inscrire
(på en liste sur une liste; i en protokoll sur un’
régistre; i en offentlig prot. enregistrer), se
innskrive. ned, se nedskrive. om n. écrire
de. om (igjen) récrire, (forandre) remainier.
se omskrive, -opp mettre (el. coucher) par
écrit, écrire; (for å huske) noter. (arbeide)
på en bok écrire un livre; p. veksler signer des
billets; til en écrire å q.; —ut ( av) extraire,
copier; (stemmer, roller) transcrire; (en regning)
dresser; (en syk) faire sortir; (skrive ferdig)
finir, terminer; ut av en bok copier un livre;
under, se underskrive. skrive|blekk encre f!
-bok cahier m. (d’écriture). -bord bureau m!
-bruk, se -måte. til -bruk pour écrire. -frihet
liberte f. d’écrire. -kløe manie (el. rage) f. d’écrire.
-krampe crampe f. des écrivains. -kule appareil
m. typographique. -Ise lettre f.; (diplomatisk)
note f. -lyst envie f. d’écrire. -lysten, se -syk.
-lærer maitre d’écriture, professeur m. de calli
graphie. -måte (bokstavering) orthographe f.;
(stil) style m. -mappe buvard m. -maskin dac
tylographe m. -materialer, se -saker, -papir
papier m. å écrire; alminnelig papier ordinaire
(el. écolier). -pult pupitre; (større møbel) bureau
m. skriver, se sekretær, kopist, kontorist (hos
advokat, notar) clerc; (is. i oldtiden) scribe m.
skrive|ri écriture f.; (smøreri) griffonnage m.
-saker (tout) ce qu’il faut pour écrire. f. -syk
qui å la manie d’écrire. -time lecon f. d’écriture.
-tøy écritoire f. -øvelse exercice m. de calli
graphie. skrivfeil faute f. d’écriture (el. de
copiste). skrivning écriture f.
skrofulose scrofule f. -øs scrofuleux.
skrog (av skip) coque, (ogs. - benrad) car
casse f.
skrott, se kropp.
skrubb (støt) coup m.; coups mpl. de båton,
(une) råclée, (irettesettelse) reprimande, se
monce f. skrubbe écurer, laver; (gni) frotter;
skrubber(t) 1., se gulvskrubbe. skrubbe s. (fisk)
flet m. skrubb|et a. rude. skrubbjhøvel riflard m.
-høvle raboter grossiérement.
skrubbsulten affamé; være crever de faim.
skru (benk bane m. å étau. -bolt boulon (taraudé).
skrud draperie f.; (festdrakt) habit m. de fete.
skrue s. vis (ut. ende sans fin); i (til å stemme
med) cheville; (t. damp- el. luftskip) hélice;
en underlig un(e) original(e); ha en løs étre
un peu timbré; sette sine ord p. -r donner un
tour ambigu å ses paroles. skrue v. (el. inn)
visser, (en skrue) serrer; av dévisser; for
fermer (å vis); lampen ned (opp) baisser (mon
ter) la lampe; opp (åpne) dévisser; (i været)
elever (avec un vérin), fg. exalter, (pris) hausser,
(regning, regnskap) charger, (varer) faire en
chérir; sammen visser (Fun sur I’autre; (om
is) (seg sammen) s’entasser. -blad aile f.
d’hélice (taraudé). -brekker låcheur, renegat m.,
se streikebryter. -damper bateau m. å hélice.
-dannet en forme de vis. -gang, -gjenge (en om
gang) révolution f. du filet; (høyde av en om
gang) pas m. de vis; (alle omgangene) la partie
taraudée. -linje hélice f. -mor (møtrik) écrou m.
-skip båtiment m. å hélice. -stikke étau m.
skruet a. affecté, (om stil. ogs.) guindé.
skru|ls glaces entassées. -jern tournevis m.
skrukke s. ride f. repli m.
skrukket ride. skrullet idiot, imbecile.
skummel meuble lourd et difforme.
skrumpe inn (el. sammen) se ratatiner, se
rétrécir. -n ratatiné, rétréci.
skrunøkkel cléf f. å vis.
skruppel scrupule f.; gjøre seg -ler avolr des
scrupules.
skryt fanfaronnade(s) f.(pl.)
- skrytle braire; fg. faire le fanfaron f. -hals
fanfaron m. -eri fanfaronnade(s) f.(pl.). -ing brai
ment m., fg. jactance f.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 19:50:18 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/nofr1955/0276.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free