- Project Runeberg -  Norsk-fransk ordbok /
280

(1955) [MARC] Author: J. Jacobsen - Tema: Dictionaries, France
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - S - slå ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

slå 280 smukk
realiser; til! (v. kjøp) touchez-lå! det -r til
c’est juste, le compte y est; få det (inntektene)
t. å til (parvenir å) joindre les deux bouts;
til n. frapper (puffe til: pousser) qc.; til
jorda abattre, assommer; (til) ro! (til) tål(s).
tilbake v. a. rejeter en arriére, repousser, (en
balJ o. 1.) renvoyer; v. n. se springe (tilbake).
ut v. n. (om sykdom) sortir, (om huden)
bourgeonner, (om hest) ruer; v. a. (vann o. 1.)
verser; ut m. artnene écarter les bras, (gesti
kulere) faire de grands gestes. slå s. verrou m.;
skyte -en for (fra) pousser (ouvrir) le verrou.
slåbrok robe f. de chambre.
slående a. (f. eks. likhet, bevis) frappant.
slå|ing (av gras) fauchage m. -maskin fau
cheuse f.
slåpe (-bær) prunelle f.; (-busk) prunellier m.
-torn prunellier m.
slåss se battre (med en avec q., contre q.;
med (på) nevene å coups de poing); begynne
å en venir aux coups.
slått fauchage m.; slåtte pré m. å faner.
smadder, i fracassé, (knust) écrasé, en
compote; gå i étre fracassé; slå i = smadre
fracasser, (knuse) écraser.
smak gout m. (ogs. fg.); og behag er for
skjellige les gouts sont différents chacun son
gout; ha en fin avoir le g. fin; få >— for (el. på)
prendre du g. pour; finne i gouter, trouver
du g. å., sette på relever le g. de. være ett.
(falle i) ens étre du gout de q.; i samme
dans le méme g. smake 1. (om pers.) gouter;
—på gouter (å), ( = spise litt av) gouter de. 2.
(om ting) bittert (søtt) avoir un gout amer
(doux); godt (vondt) étre bon (mauvais),
étre de bon (de mauvais) gout; hvordan smaker
den suppen (Dem)? comment trouvez-vous ce
potage? den suppen -r meg (godt) je trouve
ce potage bon; det -r meg ikke cela n’est pas
de mon godt; intet -r meg mer je ne trouve
plus gout å rien; la seg n. faire honneur å qc;
ta seg det se regaler; av n. avoir un godt
de qc, sentir qc. (ogs. fg.); av fatet (av skolen)
sentir le fflt (Fécole); det -r ett. mer c’est du
revenez-y. smakebete, -bit essai, échantillon m.
smakifull plein de gout, de bon gout. -fullhet
bon gout. -fullt av. avec gout. -løs qui manque
de gout, sans gout, insipide; fg. sans godt, in
sipidité; fg. absence de gout. platitude f. -løst
av. sans gout. smaksldommer connaisseur m.
(en matiére de gout), -nerve nerf gustatif. -sak
affaire f. de godt. -sans (sens du) godt m.
smal étroit; og lang effilé; om livet,
se liv (3). det er en sak c’est un jeu. -hans:
der er (i kjøkkenet) on y fait maigre chére.
-het étroitesse f. -legg bas m. de la jambe.
-skuldret étroit d’épaules. -skygget å bords
étroits. -sporet å voie étroite. -stripet å raies
étroites.
smaragd émeraude f.
smask claquement m. des lévres. -e claquer
des lévres (en mangeant). -ing se smask.
smaus (lag) godaille f. -e godailler.
smed forgeron m.; (låse-) serrurier m.; (sko-)
maréchal ferrant; være sin egen lykkes étre
Partisan de sa fortune. -arbeid ouvrage m. de
forgeron.
smede injurier, insulter. -dikt, -sang, -vers,
-vise chanson f. diffamatoire. -ord propos mpl.
injurieux, invective f. -skrift écrit diffamatoire,
(trykt, ogs.) libelle m. -skriver libelliste m.
smed|gutt apprenti m. forgeron. -handverk
metier m. de forgeron; -lære apprentissage m.
de forgeron; -mester maitre m. forgeron; -svenn
ouvrier m. forgeron.
smekk (en el. et) coup m., tape f.; —m. tunga
claquement m.; få en éprouver un échec.
-e s. (hake-, bryst-) bavette f.; se fluesmekker.
-e v. taper; m. tunga claquer de la
langue.
smekker svelte; (tynn) gréle; være —om livet
avoir la taille svelte, -het forme svelte, sveltesse,
(person) taille f. svelte.
smekk|fet tres gras, (om pers. ogs.) replet,
obése. -lås serrure f. å ressort.
smektje languir. -ing langueur f.
smell claquement m.; -e, (m. døra) fermer
la porte bruyamment m. pisken faire claquer
le fouet. se skjelle (og —). smell|fet se smekkfet;
-kyss baiser retentissant.
smelte (fisk) éperlan m.
smelte v. a. fondre; v. n. (se) fondre, (is. om lys)
fuser, fg. fondre; sammen v.a. fondre ensemble
v. n. se fondre, fg. (v. a. & v. n., ogs.) fusionner;
inn (sammen) til se réduire en. -digel creuset
m. -hytte fonderie f. -lig fusible. -ovn (-punkt)
four m. (point m.) de fusion. smelt(n)ing fonte f.
smergel émeri m.
smerte s. douleur; (sorg, ogs.) peine f., (over et
tap) regret(s) m.(pl.); føle (ha) mange -r souffrir
beaucoup. smerte v. causer de la douleur, faire
souffrir. faire mal; det -r meg at (å) je suis désolé
que (m. konj. el. de m. inf.); det -r meg dypt j’en
suis navré. -fri exempt de douleur; (om middel,
f) anesthésique. -frihet analgésie f. -fritt av.
sans douleur; ~f par la méthode anesthésique.
-full, -Ug a. douloureux. smertens- (i smss.,
mest) de douleur. smertestillende (middel) cal
mant a. & m.
smette v. n. se smutte; v. a. faire passer (par
une étroite ouverture.
smi(e) v. forger (ogs. fg.: et anslag un dessein);
(abs.) battre le fer; se ( —) renke(r). sam
men, fg. (dikte opp) forger; (F) (ektevie) marier
smidig souple; -het souplesse f. smie s. forge f.
smieavl, -ste forge f. -belg soufflet m. de forge.
smiger flatterie, (krypende) adulation f. smigre
flatter (en, for en q.); seg med se f. de (ogs. m.
inf.); seg m. (det håp) at se f. que. -nde a. flat
teur. -r(ske) flatteur. -euse s. -ri flatterie(s) f.(pl.).
smijern fer forgé.
smil sourire m.; sette opp et hånlig sourire
dédaigneusement. smile sourire (av de; til å);
(om sola, landskap o. 1.) rire. -band trekke
p. -t, se smile, -hull fossette f.
sminke s. fard m.; rød du rouge; hvit
du blanc sminke v. farder (ogs. fg.); seg (rød)
mettre du rouge, (hvit) mettre du blanc, (maskere
seg) se maquiller; seg sterkt (være sterkt -t)
mettre (avoir) deux doigts du rouge (sur le
visage). -dåse, -krukke boite f. au fard. sminking
maquillage m.
smisk|e cajoler, flatter (for en q.). -ing cajolerie,
flatterie f.
smitte s. infection, (berørings-) contagion f.
(ogs. fg.) smitte v. I. v. a. (inficere, forpeste)
infecter (med de), (utbre seg til, ogs. fg.) gagner;
en (om pers.) communiquer (el. donner)
une maladie å q.; (om sykdom & fg.) gagner q.;
bli -t étre gagne par la contagion; bli -t av
(sykdom) étre atteint de; han ble -t av den
alminnelige latter le rire general Fa gagne. 11.
v. n. étre contagieux, se gagner; av (på n.)
déteindre (sur qc), tacher (qc); blekk, som ikke
-r av encre f. fixe. -bærende contagifére. -fri
non contagieux. -stoff matiére f. contagieuse,
virus m., (luftformig) miasme mpl.
smitt|som (is. fg.) communicatif; ~f infectieux,
(epidemisk) épidémique, (v. berøring) contagieux.
-somhet caractére communicatif (osv., se -som).
sykdom epidémie, peste f.
smokk doigtier m.
smug (trang gate) ruelle f., passage étroit.
smug: i en secret, å la dérobée, (m. dad
lende bet.) clandestinement. smug- (i smss., ofte)
clandestin. -handel contrebande f. -handler
contrebandier m. smugle I. v. n. faire la contre
bande. 11. v. a. (inn) introduire par fraude
(pl. par contrebande); fg. glisser. smugler contre
bandier m. -gods, -i contrebande f.
smuk|k beau, (nydelig) joli; en morgen (par)
une belle matinée; si en -e ting dire des compli.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 19:50:18 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/nofr1955/0282.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free