- Project Runeberg -  Norsk-fransk ordbok /
282

(1955) [MARC] Author: J. Jacobsen - Tema: Dictionaries, France
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - S - snegle ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

7
snegle 282 sobelskinn
(co)limacon m.; (naken) limace f.; snegle v.
(avsted) marcher å pas de tortue. -dannet en
(forme de) limacon. -gang (p. skrue) tour m.
de spire; (p. søyle) volute f.; (-fart) marche f.
de tortue. -hus coquille f. (de limacon).
snei: på —de biais.
snekke & bateau m.
snekker menuisier, (kunst-) ébéniste m. -ar
beid (ouvrage m. de) menuiserie; ébénisterie
f. -handverk menuiserie; (kunst-) ébénisterie.
-lære: være i faire son apprentis- sage de
menuisier. -mester (-svenn) maltre m. (ouvrier
m.) menuisier. snekre travailler en menuiserie.
snelde bobine f., dévidoir m.
snerk pellicule f.
snerp (p. korn) barbe f. d’épi.
snerpe I. v. a. (sammen) contracter, resser
rer; (om frukt) se 11. 11. v. n. (om frukt) étre
d’un gout fipre; étre astringent.
snerpe (snerpet dame) prude, bégueule f. -nde
a. d’un gout åpre; astringent; -ri pruderie,
bégueulerie f. -t a. prude, bégueule.
snerre grincer les dents, grogner. -ing grogne
ment, grincement m. des dents.
snert, se piskesnert fg. lardon m. -e cingler
(d’un coup de fouet); fg. jeter des brocards,
donner des coups de bec (en å q.).
snes vingtaine f.; halv dizaine f.; snesevis:
i par vingtaines.
snev grain m., teinte f., soupcon m.
snever étroit. i snevrere forstand dans un sens
plus restreint, -het étroitesse f. -hjertet a. (qui
a le cæur) étroit. -hjertethet étroitesse f. (de
cceur). -synt borne, -synthet vues bornées.
snevr|e (el. inn) rétrécir. -ing défilé; & dé
troit m.
snik|e seg se glisser; seg inn entrer furtive
ment; seg inn i ens fortrolighet surprendre la
confidence de q. seg inn på fienden surprendre
l’ennemi; se ogs. innsnike seg. seg omkring
(i mørket) roder (dans Fobscurité). -ende a.
rampant, furtif; (om gift, feber) lent. -mord
assassinat m. -morder(ske) assasin(e) s. -mor
dersk a. assassin. -myrde assassiner. -vei chemin
détourné; på -er par des voies indirectes, par
bricole.
snikksnakk galimatias m.; —! patati, påtata!
snill aimable. bon; vær så å soyez assez bon
pour.
snipe bécasse f. -jakt chasse f. des bécasses.
snipp pointe f., bout m.; (krave) faux col.
snirk|el ornement m. en forme de spirale; O
volute; (m. penn) parafe f. -let a. contourné,
tortillé; skrift écriture pleine de parafes.
snitt I. coupure, (brederé) entaille; i f in
cision f.; se gjennom-, tverrsnitt, se sitt profiter
(el. se servir) de I’occasion, épier le moment
favorable. 2. (p. bok) tranche f.; m. forgylt
dore sur t. 3. (form) facon, (på klær ogs.)
coupe f.; m. det nyeste å la derniére
mode.
snitte couper, tailler. -bønne haricot m.; -r
(som rett) haricots verts, snittverk sculpture,
gravure f.
snive (hestesykdom) morve f. -t morveux.
sno tordre, tortiller; seg (om vei) serpenter;
fg. (forstå å) seg (savoir) se retourner; evne t.
å seg blant folk de I’entregent m.; seg
fra (et løfte o. 1.) eluder; seg omkring, se
slynge (seg om).
snobb snob m. snobbet a. entaché de snobisme.
-het snobisme m.
snodig plaisant, drole.
snohale queue prenante (el. préhensile).
snok couleuvre f. snokunge couleuvreau m.
snor cordon; (t.å måle med) cordeau m.;
(hyssing) ficelle f.; (av perler) fil m.; (lisse) ganse
f-! X (P- erme) galon m.; (flat) (bord) passe
ment m.; (bundet) i en attaché par un cordon.
snorjbesatt liséré, passementé. -broderi broderie
gansée.
snork|e ronfler. -ing ronflement m. -er ron
fleur, -euse s. -sove dormir comme un loir.
snor[rett tout droit; (av. ogs.) en droite ligne.
snubbe av couper coprt å.
snuble broncher, faire un (el. des) faux pas;
jeg -t over en stein une pierre m’a fait broncher;
over ordene s’embrouiller. -ing faux pas
m. (pl.).
snue rhume m. de cerveau; få attraper un
rhume, s’enrhumer; ha • étre enrhumé du
cerveau.
snufse renifler.
snurpe contracter, resserrer. munnen sam
men pincer les lévres.
snurr: sette hatten p. mettre le chapeau
de coté.
snurre I. v. n. (om lyden) bourdonner,
(rundt) tournoyer; på «r» rouler l’r. 11. v. a.
n. (rundt) (faire) tourner qc. -bass toupie f.
-piperi bibelot m.
snurrig a. drole; en fyr un d. de garcon;
et innfall une d. d’idée. -het drfilerie f.
snurring tournoiement m.
snus, se snustobakk, une prise de tabac; det
er ikke en verdt cela ne vaut absolument rien.
-dåse tabatiére f. -e flairer; —(tobakk) prendre
du tabac, priser; etter n. fureter qc.;
om(kring) fureter (dans tous les coins); opp
(i nesa) renifler, fg. dénicher. -fornuft gros bon
sens. -fornuftig a. sage å Fexés. -hane flaireur m.
snusket a. malpropre.
snustobakk tabac m. å priser.
snut(e) mufle, (spiss, is.) museau; (p. støvel)
bout m.; gi p. -n donner sur le museau.
snylte 3t & "f- vivre en parasite; (om pers.) faire
le parasite, piquer I’assiette; seg inn s’insinuer;
seg til obtenir par des flatteries. -aktig a.
parasite. -dyr animal m. parasite. -gjest parasite
m. -nde a. parasite. -plante plante f. parasite. -r,
se snyltedyr, -gjest, -ri, snylting parasitisme m.
snyte 1. (lys) moucher; seg (nesa) se m.
2. (bedra) duper, voler, (is. i spill) tricher; en
for n. frustrer q. de qc, escroquer qc. å q. -r
escroc, filou m. -ri duperie. fourberie f.
snø s. neige f. (-masser) neiges fpl.; den evige
les neiges éternelles. snø v. neiger; det -r il
neige, il tombe de la neige. -ball pelote f. de
neige; slåss m. -er se battre å coups de pelotes
de n. -blind aveuglé par I’éclat de la neige.
-bre névé m. -briller lunettes fpl. å verres noirs.
-dekt couvert de neige. -driv(e) (-fonn) amas m.
de neiges. -floke, flocon m. de neige.
snøfte respirer bruyamment, renifler. -ing res
piration f. bruyante, reniflement m.
snø i full neigeux. -føyke tourbillon m. de neige.
snøgg, se snar.
snølgrense limite f. des neiges. -hvit blanc
comme la neige.
snøkave, se snøfokk.
snølklokke perce-neige f. -kledd, se -dekt.
-kjøring enlévement m. des neiges. -lag couche
f. de n. -luft air neigeux. -mann homme m. de
neige. -plog chasse-neige m.
snøre s. cordon m.; (fiske) ligne f. snøre v.
serrer (avec un cordon), (sko, livstykke o. 1.)
lacer; seg se lacer; seg inn (om el. i livet) se
serrer; opp délacer; -band lacet m. -fisker,
(-fiske) péclieur m. (péche f.) å la ligne. -hull
æillet m. -sko soulier m. å lacets. -støvel bottine
f. -snørliv corset m
snørr morve f. -et morveux. -unge petit
morveux.
snø|skjerm paraneige m. -skred avalanche f.
(de neige). -sky nuage chargé de neige. -storm
tourbillon m. de neige. -tykke air neigeux. -vær
temps neigeux; i par un t. n.
snøvl nasillement. snøvle nasiller; fg. -ing, se
jgnøvl.
snåve, se snuble.
so truie, (vill) laie; fg. salope f., se sugge.
sobel zibeline f. -skinn (peau de) zibeline f.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 19:50:18 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/nofr1955/0284.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free