Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - S - sorgblandet ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
sorgblandet 284 spekke
moindre de mes soucis; gjøre en faire de la
peine å q.; gjøre seg -er s’inquiéter; gjøre seg
unyttige -er se faire des soucis inutiles; til min
å mon vif regret. 2. (i klededrakt) deuil m. (for
de); anlegge prendre le d.; (av)legge -en
quitter le d.; være (gå) i porter le (el. étre
en) d. -blandet mélé de peine (el. de chagrins).
-fri exempt de soucis; leve et -tt liv couler douce
ment sa vie. -full plein de chagrin, soucieux.
-løs sans souci, insouciant. -løshet insouciance f.
sans-souci m. -tung, -tynget affligé, accablé de
soucis.
sort s. (slag) sorte, espéce, (kvalitet) qualité
f.; alle -er. . . toutes sortes de; av fineste
(første) de la meilleure (de premiere) qualité.
sorter|e assortir, trier; (v. n.) under res
sortir å, étre du ressort de. -er trieur m. -ing
tri m.
sortiment assortiment m.
sosial social. -demokrat (démocrate) socialiste
m. -isme socialisme m. -ist, -istisk socialiste m.
& a. sosietet société, f association f.
sot suie f. -et noirci par la suie.
sott s. maladie; épidémie f. sotte|død dø -en
mourir dans son Ut. -seng lit m. de souffrance,
lit de malade.
sove dormir; (overnatte) coucher (p. hotellet
å l’h6tel); armen min -r j’ai le bras engourdi;
fast (hardt) dormir d"un profond sommeil;
lett avoir le sommeil leger, (blunde) som
meiller; trygt (tungt) dormir d’un sommeil
paisible (pesant); jeg har ikke -t hele natten je
n’ai pas dormi de toute la nuit; han kan ikke
for det il n’en dort pas; legge seg t. å (aller)
se coucher; sov godtt bonne nuit! et -nde barn
un enfant endormi; den -nde le dormeur, la dor
meuse; han kommer -nde t. lykken la fortune
lui vient en dormant; hen (dø) expirer;
hen i Herren s’endormir dans le Seigneur;
hos en (kvinne) coucher avec q.; over seg
se lever trop tard; jeg vil på det je vais pren
dre conseil de mon oreiller; en må på det
il faut dormir (lå-)dessus; ut dormir assez (el.
son soul); rusen ut cuver son vin (el. sa biére
osv.); ute (av huset) découcher. sove|dråper,
-drikk, -middel (un) soporifique. -hjerte: ha et
godt étre un bon dormeur. -kamerat com
pagnon m. (compagne f.) de nuit: rolig (urolig)
bon (mauvais) coucheur. -kammer, -værelse
chambre f. å coucher. -kupé coupé-lit m. -pulver
poudre f. somnifére (el. narcotique). -sal dortoir
m. -sofa canapé-lit m. -syk somnolent; f
comateux. -syke somnolence f.; coma m. -tid
temps m. du sommeil; (senge-) heure f. du
coucher. -vogn wagon-lit m. sovne s’endormir.
igjen se rendormir.
spa(de) v. bécher.
spade s. béche f. -blad fer m. de béche. -full
pelletée f. -skaft (-stikk, -tak) manche m. (coup
m.) de béche.
spak traitable, doux. -ferdig (-lyndt) a. timide,
doux. -(ferdig)het (-lynde) douceur, timidité f.
spalte s. fente, fissure; (typ.) colonne f. spalt le
fendre, -ning division (par fentes) fg. division,
scission f., (i kirke o. 1.) schisme m.; indre -er
déchirements mpl.
spand|abel liberal, -ere payer, F se fendre de.
Spanlia I’Espagne f. -jer(inne) Espagnol(e) s.
spank(uler)e marcher gravement (el. fiére
ment).
spann (med fingrene) empan; (av hester)
attelage m.; gå i sammen étre appareillés;
gå godt i sammen s’appareiller bien; sette i
sammen appareiller.
spann (t. vann o. 1.) seau m. -evis par seaux.
spannrem (skomakers) tire-pied m.
spansk espagnol, d’Espagne; fg. arrogant,
(knipsk) prude; veg paravent m.; se flue,
kappe (osv.), -grønt vert-de-gris m. -rør canne
f., rotin m. -rørstokk canne f.
spant couple m. -e lever (les couples de).
spar (I kort) pique m. -ess (-to, -dame) as m.
(deux m., dame f.) de p.; si -to til damer le
pion å, (ogs. om ting) I’emporter sur.
spare épargner; (holde godt hus med; behandle
forsiktig) ménager; (abs.) se (ndf.) sammen.
hverken flid el. penner n’épargner ni la peine
ni I’argent; en (for) n. épargner qc. å q.,
dispenser q. de qc.; du kan deg umaken tu
peux fépargner ta peine; ens liv faire gråce
de la vie å q.; ikke sitt liv ne pas ménager
sa vie, payer de sa personne; på étre ménager
de; han -r ikke på løfter il n’est pas chiche de
promesses; sammen mettre de coté (samle
seg) ramasser, (abs.) économiser, faire des éco
nomies. spare|bank, se -kasse, -bøsse tire-lire f.
-gris esquipot m. -kasse caisse f. d’épargne,
-kassebok livret m. de la caisse d’épargne.
-merke timbre m. d’épargne. -penger épargnes,
économies fpl. -r économe; (i sparekasse) dépo
sant(e) s. -skilling économies fpl., pécule m.
spark coup m. de pied. -e donner un coup
(el. des coups) de pied (en å q.); (om hest) v. n.
ruer. -ing coups mpl. de pied, (om hest) rue
ment m.
sparre chevron m. -verk chevronnage m.
sparsom (knipen) avare (med de); (mots. rike
lig) rare. -het rareté f. -melig I. a. économe, (om
ting) économique. 11. av. avec économie. -melig
het économie f.
Sparta Sparte f. -ner Spartiate m. -nsk a. de
Sparte, spartiate; suppe brouet noir.
spas (fornøyelse) plaisir m.; (spøk) plaisanterie
f ; drive med plaisanter. -e plaisanter, badiner.
spaserdrakt costume m. de promenade, toilette
f. de ville.
spaserte se promener, faire un tour de pro
menade, -ing promenade f. -stokk canne, (tynn)
badine f. -tur (tour m. de) promenade f. -vei
promenade f.
spasmaker farceur m.
spat 55 spath m.
spatel spatule; typ. palette; (malerk.) amas
sette f.
spatt (hestesykdom) éparvin m. -et (hest)
qui a un éparvin (el. les éparvins).
spe (el. opp) délayer; (saus) allonger; (vin)
couper; m. vann étendre (el. tremper) avec
de ’’eau; (penger) til contribuer (de sa propre
poche).
spe a. tendre; (spinkel; ogs. om stemme) greie;
spe: være til spott og for étre la risée de.
spedalsk lépreux a. & s. -het lepre f.
spedilsjon expédition f. -sjonsforretning fac
tage m. -tør expéditeur m.
spege mortifier, macérer. -Ise mortification,
macération f.
spehet ténuité f.
speide guetter; (spionere) espionner; (rekogno
sere) reconnaitre; etter guetter; ut over
havet examiner la mer. speider espion(ne) s.;
-blikk, -øye regard scrutateur. -gutt boy-scout
m., éclaireur m. -pike éclaireuse f. speiding
espionnage m.
speil miroir m. (ogs. fg.); (stort) glacé; & ar
casse f.; se seg i se speile (seg), -bilde image
f. (reflétée par un miroir); (luftsyn) mirage m.
-blank brillant comme une glacé, speile réflé
chir; ( egg) frire; seg (avspeile seg) se re
fléter, (se seg i speil) se regarder dans une glacé,
se mirer; seg i en(s eksempel) prendre exemple
de q. speil|egg oeuf m. sur le plat. -fabrikk
fabrique f. de glaces. -glass verre m. å glaces,
glacé f. -glassrute (carreau m. de) glacé f. -glatt
(-klar) poli (clair) comme une glacé, -måker
fabricant m. de glaces. -skap armoire f. å glacé.
spekalv veau nouveau-né.
speke (kjøtt) såler (et furner), -flesk lard fu
me, -kjøtt du bæuf sale (séché å fair), -pølse
saucisson fume. -sild hareng m. pec. -skinke
jambon fume.
spekk lard m.; strimmel lardon m. spekke
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>