- Project Runeberg -  Norsk-fransk ordbok /
291

(1955) [MARC] Author: J. Jacobsen - Tema: Dictionaries, France
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - S - stemning ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

stikke
291
stemning
stemning 1. J (handling) action f. d’accorder;
(tilstand) accord m.; holde (godt) tenir bien
I’accord. 2. (sinns-) sentiment m., disposition f.
(cTesprit), (i folket, mengden) les esprits m.;
vinne -en (for seg) gagner les esprits; i dårlig
de mauvaise humeur; i en oyeblikkellg dans
une heure d’abandon. stemnings|full, -rik plein
de sentiment. -menneske homme (el. esprit) ni.
primesautier.
ste|moderllg en maråtre; -mor belle mére;
(ond) maråtre f.; -morsblomst pensée f.
stempel I. (redskap t. stempling) timbre; (t.
mynter, gull, (sølv) poincon; (i maskin, pumpe)
piston m. 2. (det påtrykte) timbre m., f estam
pille, marque f.; (p. gull, sølv) poincon; (p.
mynter) coin; fg. cachet m. -avgift droit m. de
timbre. -kontor (bureau du) timbre m. -merke
timbre m. -papir papier timbre. -pliktig sou
mis au timbre. stempl|e timbrer (et brev une
lettre), marquer, estampiller; fg. marquer; som
qualifier de. -ing timbrage (av et brev d’une
lettre), estampillage m.
stemt a. (lyd) sonore a. & f.; være $ étre
d’accord; være for tenir pour, (m. inf.) étre
disposé å.
stender, se stand, -forsamling assemblee f.
des etats.
stenge (sette stenger v.) mettre des perches
&; ( = for; m. tverrstang, ogs. havn) båcler,
(avlåse) fermer å clef, (m. hengelås) cadenasser.
(m. skate) verrouiller; inne enfermer; ute
fermer la porte å.
stengel tige f.
stenging (sml. stenge) båclage m.; fermeture f.
stengsel barre, barriere f.
stenk goutte, (av søle) éclaboussure; (flekk)
marque, tache f.; fg. (smule) soupcon m. (fløte
de créme). stenke arroser; (rel.) asperger; en
til m. søle éclabousser q. -ning arrosement m.;
(rel.) aspersion f.
stenograf sténographe m. -ere sténographier.
-i sténographie f. -isk sténographique (av. -ment).
—typere sténotyper. —typi sténotypie f. —typist
sténotypiste m.
stentorrøst voix f. de stentor.
steppe steppe m., prairie f.
stereo|metri stéréométrie f. -metrisk a. stéré
ométrique. -skop stéréoscope m. -typ stereotype
(ogs. fg.); det -e i le cliché de. -typere stereo
typer, clicher. -i stéréotypage m.
sterk fort, (solid. holdbar) solide, (livlig, f. eks.
om fantasi, følelser) vif, (voldsom, drøy f. eks.
om appetitt, fristelse) rude; ånd puissant
esprit; feber fiévre f. intense; kikkert
puissante lunette; kulde froid vif (el. rigou
reux); mann homme fort (el. robuste), (kraft
kunstner) faiseur m. de tours de force; strom
courant m. rapide; se (-t) stykke. varme
forte chaleur, chaleur vive; vind vent fort,
grand v.: 1000 mann fort de mille hommes;
være nok t. å étre de force å; den -eres rett
le droit du plus fort; den -este har alltid rett
la raison du plus fort est la meilleure.
sterkbygd robuste, solidement membré.
sterkt av. fortement, avec force; (is. = i høy
grad) fort; tenke på (el. p. å) penser sérieuse
ment å.
stesønn fils d’un autre lit, beau-fils m.
stetoskop stéthoscope m. -ere ausculter (å
I’aide du stéthoscope). -i stéthoscopie f.
stetse toujours, (uopphørlig) sans cesse; for
pour toujours, å jamais. -varende continuel,
permanent.
stett (trapp) échalier, sautoir m.
stev chant m. alternatif.
stevn (for-) étrave f.; (akter-) étambot m.;
skyte over aller de J’avant. -e v. assigner,
(i kriminal- og politisak) citer (en justice); han
har -t meg dit i kveld il m’a fixé un rendez-vous
la pour ce soir. stevne s. rendez-vovis m., entre
vue f.; sette en donner rendez-vous å q.
-møte rendez-vous m. -vitne huissier m. stevning
jur. (sml. stevne) assignation, citation f.;
utta en mot, se stevne. -smann huissier m.
sti s. (gjø-), sette p. mettre å I’engrais.
sti (på øyet) orgelet m.
sti (gang-) sentier m.
stift (en) (spiker) pomte; (nagle) cheville f.
stift (et) (bispedømme) diocése m. -amtmann
préfet diocésain. stifte (grunnlegge, opprette)
fonder (et rike un empire): (innstifte) instituer
(en fest une fete); (framkalle) faire naitre (uenig
het des querelles), (forvolde) causer; (forbund)
contracter; se forlik, fred, sammensvergelse. et
legat (ulykke, et ekteskap) faire un legs (du
mal, un mariage); en skole former un école.
-Ise (ogs. det stiftede» fondation, institution f.,
etablissement m.; godgjørende etablissement
de charité; se mild (—). -lsesdag iour m. de la
fondation. -lsesfest fete f. anniversaire d une
fondation. -r (inne) fondateur, -trice s.; (opp
havsmann) auteur m. stifts|dame chanoinesse f.
stiglbøyle étrier m. stige v. (ogs. i lønn, gasje)
monter; (i grad, rang, ogs.) s’élever; (ta til)
s’accroltre, aller en augmentant; (i pris) mon
ter, hausser, augmenter; vannet -r les aeux
montent, (v. flotid) la marée monte; av
(hesten, vognen) descendre (de cheval, de voi
ture), mettre pied å terre; inn entrer (gjennom
vinduet par la fenétre), (i en vogn) monter
(en voiture); stig inn! en voiture! ned descen
dre; _ opp monter (i et tre å (el. sur) un arbre;
p. taket sur le toitV, opp på monter; opp
av sortir de; over passer par-dessus. franchir;
(om elv) over breddene déborder; se (
til) hest. hode(t), vogn(s). ut sortir [se vogn],
stige s. échelle f. -nde a. montant, (tiltagende)
croissant. -trin échelon m. stig|ning montée,
(av vann) crue; (økning) augmentation f., accrois
sement m., (av varme) élévation; (av pris) hausse
f.; (varers) (i pris) enchérissement m. -reim
étriviére f.
stikk piqure f.; (av våpen) coup; & næud m.;
(i kort) main, levée; (kopper-, stål-) gravure f.;
holde tenir bon, étre solide; late i -en aban
donner, F planter lå. stikk (imot) directement;
motsatt diamétralement oppose; ha mot
vind avoir vent debout; gå imot strømmen
avoir le courant debout; hans ønsker går
imot hans plikt ses désirs sont en contradiction
avec son devoir.
stikk’bekken bassin m. å queue. -brev mandat
m. d’amener. stikke (ogs. i søm) piquer; (m.
våpen) porter un coup (en å q.); (svin) saigner;
(i metall) graver (au burin): (om sola) bruler;
F (løpe) courir; (i kortspill) lever (dåmen la
dame), (abs.) couper (høyt haut; m. kongen
du roi); stikk den! attrape! (overgå) en
dégoter q.; torv extraire la tourbe; (om skip)
dypt (15 fot) tirer beaucoup (quinze pieds)
d’eau; han -r ikke dypt il n’a pas invente la
poudre; det -r vanskeligheten c’est lå que git
la difficulté; jeg vet ikke hva der -r ham je
ne sais pas quelle mouche le pique; undertiden
-r det ham å quelquefois il lui vient å 1 ldee de
(m. inf.); som det -r ham comme il lui vient å
l’idée; seg se piquer (i fingeren le doigt; p.
en synål avec une aiguille); (tønne) an percer;
av (abs.) (løpe bort) filer, décamper, (være
avstikkende) faire tache; av imot trancher
sur, jurer avec; etter (m. våpen) porter
des coups å, (løpe etter) courir aprés; fra en
plaquer q.; fram v. a. tendre, (hand el. annen
legemsdel) allonger; v. n. saillir, faire sailhe,
(ut av n.) sortir; en knappenål i n. (en nøk
kel i døra) mettre une épingle å qc. (une clef
dans le trou de la serrure); armen i ermet
(n. i beltet) passer le bras dans la manche (qc.
å la ceinture) en kniv i brystet på ham lui
enfoncer un couteau dans la poitrine; en
påle i jorda enfoncer un pieu dans la terre;
n. i hånden på en glisser qc. dans la mam

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 19:50:18 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/nofr1955/0293.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free