- Project Runeberg -  Norsk-fransk ordbok /
294

(1955) [MARC] Author: J. Jacobsen - Tema: Dictionaries, France
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - S - stormbru ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

T
strid
stormbru 294
stormibru pont m. d’assaut. -bukk bélier m.
-byge bourrasque f. storme 1. det -r il fait un
vent furieux; hører De hvor det -r? entendez
-vous (gronder) la tempéte? 2. (rase, om pers.)
tempéter. 3. (styrte fram) s’élancer; (løpe storm)
donner I’assaut; en festning donner I’assaut å
(el. assaillir) une place.-nde I. a., se stormfull, (om
hær) assaillant; se (gjøre —) lykke, det har vært
meget i de siste 14 dager nous avons beaucoup
de tempétes depuis quinze jours. 11. av. det gikk
til il s’est fait une scene tumultuaire.
stormektig tres puissant.
stormester grand maitre.
storm|flod irruption f. de la mer, haute ma
rée. -fugl pétrel m. -full orageux (ogs fg.) -klokke
tocsin m.; -n går le t. sonne. -løp assaut m.
-skritt pas m. de charge; m. å p. de c. -stige
échelle f. d’escalade. -varsel avertissement(s)
aux navigateurs. -vind vent m. impétueux,
bourrasque f. -vær gros temps, t. orageux.
stor|politikk haute politique. -politisk a. de
(la) haute politique. -seil grande voile. -skryter
fanfaron a. & m. -skryting fanfaronnerie f.
-slagen a. grandiose, sublime, -snutet a. rogue.
-snutethet morgue f. -stad grande ville, -stilt
a. (typ.) en gros caractéres. -stue salle f., sa
lon m. stort av. grandement; se —på n. voir qc.
en grand; se slå ( —) på), han utretter ikke —il
ne fait pas grand’chose; det er ikke v. det
cela ne vaut pas grand*chose; ikke bry seg om
se soucier fort peu de; ikke annet enn ne
. . . guére que. storltalende fanfaron, -talenhet
håblerie, jactance f. -ting diéte f. (de Norvége),
storthing m. -tingsmann membre m. du storthing.
-vask (jour m. de) lessive f. -verk, se -dåd.
-visir grand visir.
stotre, stotte bégayer, balbutier.
strabas fatigue f. -ere fatiguer, harasser.
straff punition: jur. peine, (legemlig) correc
tion f., (pinlig) supplice m., (penge-) amende f.;
få étre puni (for de); lide subir une peine;
t. for en punition de; und. —av sous peine de.
straff!anstalt maison f. de correction. -arbeid
travaux forcés, (elevs) pensum m. -bar coupable,
criminel. -barhet culpabilité, jur. criminalité f.
straffe punir (for de; p. livet de mort); en
m. bøter infliger une amende å q.; en (tidligere)
-t pers. un repris de justice; Gud meg! Dieu
me confonde! -bestemmelse sanction pénale.
-dom condamnation f.; Guds -mer les jugements
m. de Dieu. -koloni colonie f. pénitentiaire. -lov
loi pénale. -måte (-middel) maniére f. (moyen m.)
de punir.-nde a. punissant; jur. pénal; (hevnende)
vengeur, -eresse; den rettferdighet la justice
rétributive. -preken semonce f.: holde en
faire une s. -rett (kriminalrett) droit criminel.
-system pénalité f. -tale, se -preken. -tid: ha
utstått sin avoir fait son temps (de punition).
straff-| fange réclusionnaire m. -fri, -løs impuni.
-frihet impunité f. -fritt av. impunément; -skyl
dig, -verdig a. coupable. -skyldighet, -verdighet
culpabilité f.
strak droit, raide; på arm å bras tendu.
straks aussitåt, å l’instant, immédiatement;
(t. en begynnelse) d’abord; (p. stedet, timen)
tout de suite, sur-le-champ; han kommer il
va venir; jeg kommer igjen je ne serai pas
long; det tenkte jeg c’était ma premiere pen
sée; da (el. etter at) aussitåt que; derpå,
(der)etter aussitot aprés; ett. vielsen (aus)sitåt
le mariage; i morgen dés demain; —om mor
genen des le matin; utenfor porten immédiate
ment hors la porte.
stram (se ogs. -t av.) tendu, raide; se stramt
slttende. fg. (f. eks. om holdning) empesé, raide;
(om smak, lukt) acre; p. line sur la cordc
tendue.
stramei canevas m.
stram i net raideur; (om smak, lukt) åcretéi.
-oae raidir, tendre; (om kledningsstykke) brider;
opp stimuler, aiguillonner; seg opp se
raidir. -ning tension f. stramt av.; holde (hest,
fg. pers.) tenir la bride courte (el. haute)
å. -sittende collant.
strand rivage m. (de la nier), -bredd, se strand,
-bygg habitant m. du littoral, -e (ogs. fg.)
écnouer. -ing échouement m. strandings|gods
épaves Ipl. (maritimes). -sted (lieu d’)éehouage
m. strandfkant bord m. de la mer. -plante plante
f. maritime, -rett droit m. de rivage. -rug
élume m. des sables. -sitter habitant m. de c6te.
-sted village m. maritime, v. de pécheurs. -vakt
gardes-cåtes mpl. -vei chemin m. qui longe le
bord de la mer.
stranguler|e étrangler. -ing strangulation f.
strateg stratégue m. -i stratégie f. -iker stra
tégiste m. -isk stratégique (av. -ment).
stratenrover voleur de grand chemin, brigand
m. -i brigandage m.; drive faire le b.
strebe s’efforcer, tåcher (å, etter å de); (i en
viss retning), tendre; (trakte) etter (imot, til)
aspirer å (ogs. m. inf.); oppover chercher å
s’élever, (om tårn o. 1.) s’élever. -bjelke poteau
m. de charge, -n (tendens) tendance f.; (trakten)
aspiration(s) f.(pl.) (etter å), -pille contrefort m.
strede ruelle f.; & détroit m.; -t v. Gibraltar
le d. de G.; -t v. Calais le pas de C.
streif (sol-) rayon.
streif|e effleurer, fr6ler; fg. (Inn på) friser;
om råder, errer; om i landet parcourir le
pays; om p. landet (i gatene) battre la cam
pagne (le pave), -korps camp volant. -kule
balle rasante. -lys tratnée f. de lumiére. -skott
coup m. de feu qui ne fait qu’effleurer la peau,
éraflure f. -sår blessure légére, éraflure f. -tog
course, incursion f.
streik greve f.; gjore = streike faire (el. se
mettre en) greve; -nde gréviste (a. & m.). -bryter
låcheur m. -kasse caisse f. de résistance.
strek trait m., ligne, (tverr-, f. eks. over t.)
barre f.; se kompass-strek. (knep, puss) coup,
tour m.; dum sottise f.; gjore gale -er faire
des siennes, en faire de belles; i regningen
contretemps, désappointement m.; gjøre en en
i regningen contrecarrer les projets de q.;
holde -en se tenir sur la ligne; slå en tirer
(el. tracer, faire) un trait (el. une ligne); slå en
over faire (el. tirer) une barre sur, biffer, fg.
passer Féponge sur; slå en (dobbelt) under
souligner (deux fois). strek|e faire (el. tirer,
tracer) des lignes (el. des traits); over (ut)
rayer, biffer, barrer; under souligner.
strek|ke étendre; (gjøre lengere) allonger;
seg s’étendre, s’allonger; lemmene s’étirer;
seg ned descendre; seg opp remonter; seg
over n. embrasser qc.; til (forslå) suffire; —ut
étendre, v. n. aller bon train. strekning (sml.
strekke) extension f., allongement m.; (av land
o. 1.) étendue; (avstand) distance f.
streng (se ogs. -t av.) sévére (mot å I’égard de,
pour envers), (ogs. = hard, drøy, f. eks. kulde)
rigoureux; (i seder og levemåte) austére; (nøy
aktig, skarp) rigoureux, strict; arrest arréts
forcés; diet regime m. sévére, prøve rigou
reux examen.
streng corde f. strenge|instrument instrument
m. å cordes. -lek lyre f.
streng|het (sml. streng) sévérité; rigueur; aus
térité f. -t av. sevérement (osv., sml. streng)
holde en tenir q. de court; tatt åla rigueur.
strev peine, fatigue f. streve, se donner de la
peine, s’efforcer; av alle krefter s’évertuer
(å, etter å pour). strevsom actif, laborieux. -het
activité, (flid) assiduité f.
stri a rude, hérissé; (om strøm) rapide; dur,
rigoureux; -tt hår cheveux hérissés; -tt sinn esprit
tétu; -e tårer grosses larmes.
stri v., se stri(de); streve.
stribukk entété m.
strid, se kamp. (i ord) querelle f., différend;
(konflikt, sammenstøt) conflit m.; (lærd) contro
verse; (pennefeide) polémique f.; jur. litige m.;

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 19:50:18 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/nofr1955/0296.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free