- Project Runeberg -  Norsk-fransk ordbok /
296

(1955) [MARC] Author: J. Jacobsen - Tema: Dictionaries, France
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - S - studenterforening ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

296 stær
student(er)forening
artium) bachelier m.; Juridisk (teologisk)
étudiant en droit (en théologie). student(er)for
enlng cercle m. des étudiants. -havre (quatre)
mendiants mpl. -messig å la maniére des étudi
ants. -år années f.pl. d’étudiants.
studerje étudier (matematikk les mathemati
ques), (abs.) faire ses études; la en envoyer q.
å Puniversité; hva -r han? quelle est sa branche?
en -nde, se student, en -t mann un homme
qui a fait des études universitaires, un homme
lettré; (spekulere) på mediter, -kammer cabi
net m. (d’étude). -lampe lampe f. de bureau.
studering, studie (et og en), studium étude f.
stue v.: (mat) (en)dauber, étuver.
stue v. (el. sammen) entasser, serrer; •&
arrimer; (sild) i en tønne encaquer.
stue s. chambre. piece f.; (lite hus) petite habi
tation. -arrest consigne f. (å la chambre); gi en
consigner q.; ha étre consigne dans sa
chambre. -gang (p. hospital) visite f. -gulv
plancher m. -gymnastikk gymnastique f. de
chambre. -kamerat camarade m. de chambre.
-liv vie casaniére. -lærd savant m. de cabinet.
-orgel orgue m. portatif. -pike femme de cham
bre, bonne f. stuer & arrimeur m. stueur pen
dule f.
stuert •& maitre m. d hotel.
stuing (av mat) endaubage m., étuvée f. A
arrimage m.
stukk stue m. -katur ouvrage m. de s.
stum muet; pers. (teater) comparse s., per
sonnage muet; -t spill jeu muet; tjener (bord)
guéridon, (t. hatter, yttertøy) porte-cbapeaux
m. -het mutisme m. stummende mørkt tout noir.
stump a. émoussé, (om kjegle) tronqué; se
vinkel, stump s. morceau, fragment, (liten) bout,
(avhogd, ogs.) troncon; (av lem) moignon m.;
(kjelenavn) mignon(ne) s.; (slå) i -er og stykker
(mettre) en mille piéces; sammenlappet av -er
og stykker fait de piéces et de morceaux. -e v.
n. étre trop court. -et a. (trop) court. -nese,
-neset camus (m. & a.).
stund temps m., (time) heure f., (øyeblikk) mo
ment m.; -er loisir, temps m.; ennå en encore
quelque temps; en god (temmelig lenge) assez
longtemps; det skal vare en god —før ... il fera
beau temps quand; gi seg gode -er prendre du
temps; i farens å I’heure du dalanger; i en
ulykkelig dans une heure de malheur; om en
liten sous peu; nå om -er aujourd’hui. stunde:
det -r mot kveld: la nuit va venir, le soir
s’approche; (lengte etter) attendre avec impa
tience.
stundesløs affairé (a. & s.). -het caractére re
muant. stund|imellom de temps en temps, -om
quelquefois, parfois.
stup escarpement, précipice m. -e tomber
(brusquement); (dette over ende) s’abattre.
hesten -te le cheval creva; ut (i vannet) se
jeter å l’eau (å la nage), piquer une tete.
stupid stupide, -itet stupidité f.
stupp (tegne-) estompe f.
sture étre trist, languir.
stuss rude. bourru; offense, blessé. stusse I.
v. a. raccourcir; (hest, hund) courtauder; (trær)
écimer, (hekk) tondre; (hår, skjegg) rafrafchir;
ørene p. (dyr) essoriller. 11. v. n. (undres)
s’étonner, rester interdit. -n I. se stussing! 11.
(undring) mouvement m. de surprise, -ing (sml.
stusse I.) raccourcissement; écimage; rafrai
chissement m.
stut (ogs. skjellsord) bcsuf; taureau ni. stute|-
aktig a. (fg.) grossier, de bæuf.
stutt a. se kort.
stutteri haras m. -mester inspecteur m. d un
haras. ’
stygg laid, (heslig) hideux; (übehagelig, slett)
vilain (smak gout); (uskikkelig, ond) méchant.
stygging vilain garcon.
styggvær vilain temps.
stykkarbeider ouvrier m. aux piéces.
stykke v. (opp) morceler. stykke s. morceau
m. (brød de pain); (som et hele; ogs. = teater
stykke el. kanon) piece f.; (ting) objet, ( = vei)
bout de chemin; (maleri) tableau m., toile f.;
et land une (piece de) terre; se smørbrød,
såpe. en 30 -er (omtrent) une trentaine, quelque
trente; 10 franks -t dix francs (la) piece; et av
en soldat une espéce de soldat; et godt arbeid
un beau morceau de travail; det er et stivt (sterkt)
c’est raide (el. un peu fort); for piece å
(el. par) piece; hvor meget for -t combien la piece?
i dette (denne henseende) sur ce point, en cela,
sous ce rapport; i stykker rompu, cassé, brise,
déchiré; bite i déchirer avec les dents; bryte
(brekke, slå) i-r casser, briser; gå i-r se briser, se
casser; hogge i couper en morceaux, fendre;
klemme i -r, écraser; rive i déchirer, mettre en
piéces (el. en lambeaux); skjære i -r couper (en
morceaux): springe i -r crever, éclater. skjære i
like store -r couper par morceaux égaux; nå det
kommer til -t aprés tout; da det kom t. -t au
bout du compte. -vis piece par piece, * en
detail. stykk|gods marchandises fpl. en ballots;
(p. jernb.) petites marchandises. -junker X aide
m- d’artillerie. -verk auvrage décousu; vår viten
er bare notre savoir est fort incomplet;
-vogn avanttrain m.
stylte échasse f. -gjenger (ogs. i) échassier m.
stymper ( = fattig —) pauvre diable m.; (fe)
imbécile, (uvitende) ignorante() s.; (fusker) bou
silleur m. -aktig a. pauvre, pitoyable.
styr s. (støy) tapage, vacarme f. (orden), holde
på maitriser, dompter; gå over échouer,
manquer; sette over dissiper, gaspiller; styrbar
dirigeable. styrbord * tribord m. styre s. (be
styrelse) direction, administration f. ta -t pren
dre le gouvernail, (sykkel-) guidon. styre v.
(støye) faire du tapage, tapager. styre v. (båt,
skip* gouverner (etter kompass) d’aprés compas.
(i eri viss retning) diriger, (ogs. vogn) conduire;
mot nord courir au nord; (en kurs) & faire
route (vers), fg. diriger son cours (mot envers),
(lede, beherske) maitriser; (holde i age) contenir,
sitt sinne sa colére; seg se moderer, se con
tenir; (sin lyst) retenir (son envie); satisfaire (son
envie); (om forsynet) disposer; gr. régir; -apparat
-greier appareil m. régulateur. -Ise gr. regime m.;
forsynets la Providence. -r administrateur,
directeur m. styresmann chef m.
styring (av skip) conduite f. -sregler régles
fpl. de conduite.
styrke s. force; (vilje-) énergie; (lysets) m
tensité f.; prøve med mesurer ses forces
contre; ha sin i exceller dans (el. å m. inf.);
deri har han sin voilå son fort. styrke v.
fortifier, donner de la force (el. des forces) å;
(gjøre mere varig) affermir; (forfriske) restaurer;
-nde middel fortifiant m. -drikk rafrafchissement,
tonique m. -forhold force relative, -liste X
etat m. -Ise, se styrkning. -prøve épreuve f. de
force. styrk(n)ing réconfortation f.
styrmann second m.; første (annen) premier
(second) officier. styrmannsleksamen examen m.
pour passer capitaine recu. -patent brevet m. de
capitaine recu. -skole école f. de navigation.
styrte I. v.n. ( = ned) tomber (brusquement),
faire une chute, (om regn) tomber å verse.
om, omkull étre renverse; se fare (avsted
osv.), han -t m. hesten le cheval s’est abattu
sous lui; over se falle (over). sammen
s’écrouler; tårene -r ut av øynene på ham
il verse un torrent de larmes; 11. v. a. ( =
ned) orécipiter, lancer; om, omkull renverser
(ministeriet le ministére); seg blindt i faren
donner tete baissée dans le danger; se (—i) for
dervelse. seg i gjeld s’endetter, s’obérer;
seg over fondre sur, se ruer sur; seg ut
se précipiter. styrt|bad (bain m. de) douche f.
-sjø gros coup (el. paquet) m. de mer.
styrtning précipice m.
stær (fugl) étourneau, sansonnet m.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 19:50:18 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/nofr1955/0298.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free