- Project Runeberg -  Norsk-fransk ordbok /
302

(1955) [MARC] Author: J. Jacobsen - Tema: Dictionaries, France
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - S - synde ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

302 søle
synde
synde pécher (imot contre); tava har jeg -t? quel
péché ai-je commis? -bot pénitence f. -bukk bouc
émissaire; fg. souffre-douleur m. -fall chute f. (de
I’homme). -fri impeccable, exempt de péchés. -full
plein de péchés, coupable. -penger folle somme
d’argent. synder pécheur m.; (arm) (delin
kvent) patient m. -inne pécheresse f. synde
register liste f. des péchés commis.
synderlig: ikke (megen, meget, mange)
ne . . . guére, ne . . . pas trop (med de foran s.),
(ut. verb.) pas trop; han synes ikke (godt) om
henne elle ne lui platt guére; ikke rik pas
tres (el. autrement) riche (m. ne foran verb.);
jeg har ikke lyst til det je n’en ai guére
envie.
syndeskyld souillure (tache) f. du peché.
syndflod déluge m. (ogs. fg.).
syndig I. a. coupable, (om pers.) pécheur, f.
-eresse; spetakkel tapage infernal; en
mengde penger une folle somme d’argent. 11. av.
honteusement, indignement, (skrekkelig) hor
riblement.
syndik|at syndicat m. -us syndig m.
syndslerkjennelse résipiscence f. -forlatelse
rémission des péchés, absolution f.
syne I. v.a. visiter. 11. v.n. (ta seg ut) faire effet,
avoir mine, ( = godt> faire bel effet, avoir
bonne mine. synes I. (gjøre inntrykk av) paraitre,
sembler, avoir I’air; ikke —, men være étre et
non paraitre; det så ca en a I’air; som det
åce qu’il parait, apparemment; det som om il
semble que (m. konj.), ( = det klart at) il
parait que; det meg at il me semble que. 2.
(finne, mene) trouver, penser; jeg at jeg horer
il me semble que j’entends; jeg (at) hun er
nydelig je la trouve jolie; han (godt) om det
cela lui plait (beaucoup); hva De om styk
ket? que pensez-vous de la piece?
synge chanter (rent juste; ett. øre de memoire;
for en å q., devant q.); for (abs.) entonner;
(om elev) hos prendre des lecons de chant de;
(om lærer) med en donner des lecons de chant
å q.; med (abs.) prendre part au chant; om
n. chanter qc; på chanter, (instudere) étu
dier. synge- (i smss.), se ogs. sang-. -måte rna
niére f. de chanter. -nde I. a. chantant; i en
tone = 11. av. d’un ton de chant. -stykke, se
operette, vaudeville.
synke I. v. a. (svelgje) avaler. 11. v.n. ( =
ned) s’abaisser. descendre (lentement); ( = i> s’en
foncer; (om vannet, barometer, vare, verdipapir)
baisser (i pris de prix); (om skip) couler (bas);
( = sammen, ogs. om gulv o. 1.) s’affaisser;
bans mot -r il se décourage; han er sunket
dypt il est tombé bien bas; la —, se senke. i
jorda disparaitre sous la terre, fg. ( = i jorda
av skam) rentrer sous terre; i verdi dimi
nuer de valeur, perdre. -ferdig pres de couler
(bas); se segneferdig, synkning (sml. synke)
avalement; abaissement m., descente f.; en
foncement m.; baisse f.; affaissement m.
syn|kverve égarer, éblouir. -kverving éblouise
ment m., illusions fpl., hallucination f.
synlig visible (av. -ment), -het visibilité f.
synofdal synodal. -de synode m.
synonym s. synonyme m. & a. (med de), -ikk,
-itet synonymie f.
synsjakse axe m. optique. -evne (sens m. de
la) vue f. -forretning visite. descente f. (sur les
lieux). synsk visionnaire. syns|krets, -rand, se
horisont, -linje ligne visuelle, -lære optique f.
-måte maniére f. de voir. -mann visiteur m.
-punkt point m. de vue; fra dette å (el. sous)
ce p. de v. -vidde (-vinkel) distance f. (angle m.)
de la vue.
syntak|s syntaxe f. -tisk a. syntaxique.
synteise synthése f. -tisk a. synthétique.
synål aiguille f. (å coudre). -
sylpike couturiére f. -pose sac m. å ouvrage.
-pute pelote f.
sypress cyprés m.
syre s. acide m.; (plante & rett) oseille f.;
lait caillé; i magen aigreurs fpl. (dans I’esto
mac). syre v. aigrir. -holdig acidifére.
Syria la Syrie.
syrler Syrien m. -isk syrien, de Syrie.
syrin lilas m.
syrlig aigrelet. -het gout m. d’aigrelet.
sy|saker ustensiles m.pl. de couture, -skole
école f. de couture -skrin nécessaire m. å coudre.
sys|le s’occuper (med a), -sel (en) occupation f.;
de huslige sysler les soins m. du ménage.
syssel (et) canton m. -mann juge cantonal.
sysselsette occuper (med å). -Ise occupation f.
system systéme m.; sette i systematiser,
-atisk systématique (av. -ment).
systein s. pelote f. å plomb.
sy|stue couturerie f. -tråd fil m. å coudre.
syt gémissement m.
syte. se plaindre, geindre, gémir.
sytten dix-sept. -de dix-septiéme; (i dato) le
dix-sept; (ett. fyrstenavn) dix-sept. sytti soix
ante-dix. -årig septuagénaire (a. & s.).
sytøy ouvrage m. (d’aiguille).
sæd (frø) semence f.; (fiø- sædekorn) semail
le(s) f.(pl-); (voksende ko-n) bles, (ogs. høstet)
grains mpl.; (menneskers og dyrs) sperme m.;
-en står godt les bles ont belle apparence.
sædskifte culture alterne, rotation f.
sæl heureux, bienheureux.
sælde (korn) sasser, tamisser.
sælebot charité f.
sær singulier, étrange, (gretten) chagrin, maus
sade, (pirrelig) pointilleux; se særdeles (II). en
fyr un drole de garcon (el. de corps); han er
noe il a ses particularités. -deles I. av. parti
culiérement, extrémement; god(t) parfait(e
ment). 11. a. distingué, extraordinaire -deleshet:
i surtout (mots. i alminnelighet) en particulier.
-egen propre, particulier. -egenhet particula
rité f. -eie propriété exclusive. -formue fortune
personnelle. -følelse particulari«me m. -het singu
larité, particularité; (underlighet) bizarrerie;
(grettenhet) humeur f. revéche. -interesser in
téréts particuliers.
sær|kjenne marque f. (distinctive), signe m. ca
ractéristique. -lig I. a. (mots. alminnelig) spécial;
(særskilt) séparé, å part; (særegen) particulier. 11.
av. (særskilt) en particulier, séparément; (mots.
alminnelig) particuliérement, spécialement; (især)
surtout. -Ung homme m. (el. femme f.) bizarre,
original(e) s. -mening opinion f. particuliére.
-merke marque f. distinctive. -preg empreinte f.
caractéristique. -ret(tighet) privilége m. -skilt
I. a. séparé, å part, (særlig) particulier. 11. av.
séparément, å part. -stilling position f. å part.
-syn phénoméne m. -tegne caractériser. -trykk
extrait m. -votum vote m. spécial.
sæte, se sete.
sødme douceur f.
søke 1. chercher (å å); (et embete) demander;
(gå hyppig til) fréquenter; se saksøke. havn
toucher åun port; se (—) hjelp. land chercher å
gagner la terre; omgang (selskap), se omgå(s).
plass (tjeneste) chercher du service (el. une
place); jeg søkte ham i går je suis allé le trou
ver nier; etter chercher, (ivrig) rechercher;
(ansøke) om solliciter; opp, ut, se opp
søke, utsøkt. 2. (dra et sted hen) aller; til
( = å nå) chercher å gagner; (inn) und. land
se diriger vers la terre, -nde a. chercheur. -*
(pers.) chercheur, -euse s.; (redskap) sonde f.
søknedag jour m. de (la) semaine.
søkning recherche(s) f.(pl.); f i (butikk, p
vertshus o. 1.) pratique f.; ha god étre tres fré
quenté (el. bien achalandé).
søksmål action f., procés m. søkt a. (etter
spurt) demandé; (om pers.) couru, recherche;
(affektert) recherche, apprété, affecté. -het re
cherche. affectation f.
søl salete f., barbouillage m.
søl(e) s. boue f., gåchis m. søle v. (plaske) bar-

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 19:50:18 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/nofr1955/0304.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free