Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - T - tilbake ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
tilgang
311
tilbake
en hest un cheval de plus. 111. kj., se
inntil (II). 1
tilbake (NB. Mange forb. m. verber må søkes
und. disse) en arriére; se fram (og —); (her i
har De) 5 frank (voici) qinc francs de retour;
se penger (—), se bli F (—); la bli laisser (en
arriére); kreve redemander; (som sin rett)
réclamer; ligge (lenet) étre renverse; ligge
langt (i tiden) s’étre passé il y a bien long
temps; være (stå) rester, (ikke kunne følge
med) étre en arriére (for en de q.); han er langt
il est bien arriére; det er ikke annet for
ham enn å il ne lui reste autre chose å faire que
de - være m. et kvartals husleie avoir un
terme de loyer en souffrance; stå for étre
inférieur å (i n. pour qc); ikke stå for en i
høymodighet ne pas demeurer en reste de géné
rosité (avec q.). tilbake|betale rembourser. -be
taling remboursement m. -blikk fg. coup d’æil
rétrospectif; kaste et p. faire un retour vers.
-blitt reste; de -blitte ceux qui restaient. -blivende
restant. -bøyd recourbé. -erobre se erobre (til
bake), -erobring reprise f. -fall f rechute;
(t. forbrytelse) récidive f. -fart retour m. -fordring
réclamation f. -gang retour m.; fg. décadense f.
-gi, se gi tilbake, -givelse reddition, restitution f.
-gående rétrograde. -holde retenir. (fremmed
gods) détenir; sin dom suspendre son juge
ment. -holdelse rétention f. -holden(de) reserve;
være mot en user de reserve avec q. -holdenhet
reserve f. -kalle rappeler (n. i erindringen qc.
dans la memoire), (sine meninger, ord) rétracter,
(løfte) se dédire de, (befaling, lov) révoquer.
-kallelse (sml. -kalle rappel m.; rétractation f.;
dédit m.; révocation f. -kasting (sml. kaste —)
réflexion; répercussion f., renvoi m. -komst
retour m., rentrée f. -legge (vei) parcourir.
franchir; 6 kilometer i en time faire six kilo
métres en une heure; -lagt standpunkt, se over
vunnet (und. overvinne), -reise retour m.;
p. -n en revenant; være p. -n étre en chemm
pour revenir. -sending renvoi m. -skritt pas
m. en arriére; se -gang. -slag contre-coup.
(om lyn) choc m. en retour. -sprang rebond;
(kanons) recul m. -støt coup en arriére; (av
gevær) recul m. -tagelse (av lovforslag) retrait
m. -tog retraite f.; blåse t. sonner la r.;
tiltre sitt (et) battre en r. -trukket retire.
-trukkenhet vie retirée, solitude f. -tredelse
retraite, démission f. -trekning rétraction f.;
se -tog. -vei retour m.; p. -en retournant.
-vendende retournant; récurrent; f inter
mittent. -vikende reculant. -virkende réagissant;
gr. réfléchi; jur. rétroactif; -virkende kraft
(av lov o. 1.) effet rétroactif. -virkning contre
coup ro., (is. fysikk & <J) réaction; jur. rétroac
tion f. -visning repoussement; renvoi m.
tillbe(de) adorer. -bedelse adoration f. -bedel
sesverdig a. adorable. -beder adorateur; (for
elsket) soupirant m. -bederske adoratnce f.
-behør attirail m., accessoires fpl. (is. t. pynt)
garniture f.; en leilighet m. un appartement
avec les accessoires. -berede preparer, appreter,
(retter, ogs.) accommoder; (m. krydderier)
assaisonner. -beredelse, se -beredning, -beredel
ser préparatifs mpl. -beredning preparation f.,
apprét m. -blivelse naissance, (opprmnelse) ori
gine, (dannelse) formation f. -bringe (tid) passer
(med å å), -bud offre; (om overtagelse av arbeid)
soumision f.; gjøre (innsende) (p. arbeide)
soumissionner (på å), -by offrir (en sum for n.
une somme de qc; slag la bataille); seg
s’offrir (å å; som fører for en å q. pour guide),
(om en gunstig leilighet) se presenter, -bygg
båtiment additonel, annexe f. -bygging (hand
ling) construction f. additionnelle; -bytte seg,
se bytte (til seg n.) -børlig a. convenable, (qui
est) du; vise en ære rendre å q. 1 honneur
qui lui est du; mer enn plus qu’il n’en faut.
-børUghet convenance f. -bøyelig disposé, porté
(til å); (t. det onde, feil) enclin, sujet (til a);
t. drikk sujet å boire; være t. å tro étre
porté å croire. -bøyellghet disposition, inclina
tion f. (til å); (lyst til n.) penchant, gout m.
(til n. pour qc); (for en) affection f. (for pour);
få for en prendre q. en affection; ha for en
porter affection å q.; ha t. å (om ting) tendre
å; gifte seg av faire un mariage d’inchnation.
-danne faconner. -danning faconnement m.
-dekke couvrir. -dele donner en partage, assigner;
(dele ut) distribuer; (embete) conférer; (pris)
décerner; (privilegium) accorder; (æresbevisnmg)
déférer. -diktning addition; (oppdiktelse) brodene
f. -dra attirer; seg (hende) arriver avoir heu.
-dragelse evenement, incident m., (opplevelse)
aventure f. -dømme, se -kjenne, -egne (dedisere)
dédier; seg s’approprier, (m. urette, ogs.)
usurper, s’arroger, (kunnskaper) s’approprier,
s’assimiler. -egnelse (sml. tilegne dédicace;
appropriation; usurpation f. -endebringe achever,
terminer, accomplir (n. vanskelig) venir å bout
de, (et verv) s’acquitter de. -endebringelse
achévement, accomplissement m. -falle échoir.
tomber en partage (en å q.); formuen -r barna
les biens viennent aux enfants. fals å vendre,
en vente, -fang materiaux pl.; outils mpl. -fange
tagelse prise, capture f. -feldig I. a. arrivé (el.
qui arrive) par hasard, fortuit; (uvesentlig) ac
cidental; -e inntekter revenu accidentel, (især
geistliges) casuel m. 11. av, se tilfeldigvis, -fel
dighet hasard m. -feldigvis par hasard, fortuite
ment; jeg kom t. å se j’ai vu par hasard.
-felle cas; (begivenhet) evenement; (hendelse)
hasard (ulykkes-) accident m.; (heldig) chance;
(sykdom) affection f.; et rent un pur hasard;
det er -t (riktig) cela est ainsi; det er ikke -t
cest faux; hvis det (virkelig) er -t s’il en est
ainsi; det er -t m. c’est le cas pour; det er
nettopp -t m. meg c’est précisément mon cas;
for det at se (ndf.) i det —. for mulige (alle,
ethvert) -s skyld å tout evenement; i dette
dans ce cas; i alle (ethvert) en tout cas;
i det at dans le cas oU; hvis han skulle komme
i det å s’il lui arrivait de (m. inf.); i det
forutsatte cela supposé, dans cette supposition;
i heldigste en mettant les choses au mieux;
i et sådant en pareil cas; ved et par
hasard; v. et lykkelig par un heureux hasard;
tilfelles en commun; ha n. med avoir qc.
de c avec, (Ugne) ressembler un peu å. -flukt
refuge m.; finne (søke) hos trouver (chercher)
un r. auprés de; ta sin til avoir recours å,
recourir å. -fluktssted (lieu de) refuge, asile m.
-flyte en venir (en abondance) å q.; la n. en
accorder qc. å q. -forlatelig I. a. (sannferdig)
véridique; (om etterretning o. 1.) positif, certain
[ett. s.]; (om pers.) sur, solide; han (det) er ikke
(ganske) on ne peut pas compter sur lui
(y compter). 11. av. pour sur, ma foi; det er
sant c’est ce qu’il y a de plus sur. -forlatelighet
sureté, (persons, is.) solidité; (sannferdighet)
véridicité f. -forn jadis; (før den tid) avant
cette époque. -forordne adjoindre. -freds content,
satisfaft (med de); jeg var at je voudrais que
(m. kondj.); gi seg s’apaiser; stille satisfaire,
(berolige) apaiser. -fredshet contentement; (fø
lelse av velbehag) bien-aise m.; t. min å
mon contentement. -fredsstille satisfaire; (sult,
tørst) apaiser. -fredsstillelse satisfaction f.; (av
sult, tørst) apaisement m. -fredsstillende a. satis
faisant. -frossen (complétement) gele. fulle
entiérement, tout å fait. -fyking enneigement.
-føye v. ajouter; (volde) faire (en et sår une
blessure å q.). -føyelse, -føyning addition f.;
(for å fullstendiggjore n.) supplement m.; (i an
merkning) note f. (additionnelle); (t. brev) post
, -scriptum m. -føket enneigé. -føre apporter.
i -førsel f arrivage m.; (skriftlig) inscription f.;
(av levnetsmidler) approvisionnement m.; X
, avskjære en by couper les vivres å une ville,
i -gang (av elever, patienter o. 1.) nombre m. des
; I entrants; (økning) augmentation; ressource f..
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>