- Project Runeberg -  Norsk-fransk ordbok /
334

(1955) [MARC] Author: J. Jacobsen - Tema: Dictionaries, France
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - U - usikkerhet ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

usikkerhet 334 utbre(de)
son aplomb, (i sine ytringer) s’embrouiller;
gjøre veiene usikre (om røvere) infester les
grands chemins; det er -t om il n’est pas sur
que, il est douteux que (m. konj.). -het manque
m. de sureté; (uvisshet) incertuude; (vakling
hos pers.) hésitation f., (i persons vesen) manque
m. d’assurance; (om hukommelse) infidélité f.
usivilisert a. incivilisé; (plump) rustique, gros
sier.
usjenert a. & av. sans gene; (utvungen) dé
gagé; et mske un sans-géne; være lovlig
étre sans gene; en føler seg ganske her on
est fort å son aise ici. -het sans-géne m.
usjøvant non habitué å la mer.
uskadd intact, (om pers.) sain et sauf; i
stand non endommagé, f bien conditionné.
uskadelig a. inoffensif, (ogs. om middel)
innocent; gjøre mettre hors d’état de miire.
-het innocence f.
uskapt non créé.
uskatte(r)lig, se uvurderlig.
uskiftet indivis, non partagé; se bo.
uskikk mauvaise habitude f., abus m. uskikke
lig a. méchant. -het méchanceté f. uskikket til
qui n’est pas bon (el. propre) å, (udyktig til)
inhabile å. -het inaptitude, inhabilité f. (til å).
uskjedd: betrakte (være) som regarder
(étre) comme non avenu; gjøre n. défaire qc.
uskjel injustice, iniquité f. -lig injuste, inique.
uskjemt non gåte, non avarie.
uskjønn disgracieux. -het manque m. de beauté.
uskjønnsom peu reconnaissant; inintelligent,
peu raisonnable.
uskodd (om hest) non ferré, sans fers.
uskreven non écrit.
uskrømtet sincére, sans feinte.
uskyld innocence f. -ig a. innocent (i de);
(barnlig) naif; være ganske i n’étre pour
rien dans; late —, spille den -e faire le bon
apotre (om kvinne: I’ingénue). -ighet innocence f.
(i de); i all en toute innocence, sans penser å
mal.
uskånsom sans ménagements, impitoyable.
-het cruauté, dureté f.
uslepen non aiguisé; (ikke polert) non poli,
mat; (om edelsten) non taillé, brut; (uhøflig)
impoli.
usling miserable m.; feig låche m.
uslitelig inusable, impérissable.
uslukkelig inextinguible.
usmakelig fade, fg. de mauvais gout.
usminket non fardé, sans fard; se sannhet.
usolgt non vendu.
usolid peu solide, peu sur.
usonet non expié, inexpié.
usortert non assorti, non trié.
uspiselig immangeable.
ussel miserable; (lav) bas, vil, infame;
trøst triste consolation f.; -t utseende mine
chétive; se ut avoir chétive mine. -dom, -het
etat m. miserable, misere; (lavhet) bassesse f.
-rygg gueux m.
ustadig a. inconstant (i sine beslutninger dans
ses résolutions; i kjærlighet en amour), variable;
(flyktig) volage; (lunefull) capricieux; (om blikk)
inquiet; lykken er la fortune est inconstante.
ustanselig a. qu’on ne peut arreter, que rien
n’arréte, irrésistible.
ustell désordre m.
ustemplet non timbré; (om gull, sølv) non
controle; papir papier mort (ei. libre).
ustemt non accordé; (om språklyd) sourd.
ustraffelig irréprochable; pur, intégre.
ustraffet I. a. impuni. 11. av. impunément;
gå (la gå) rester (laisser) impuni.
ustudert illettré.
ustyr (larm) tapage; (forstyrrelse) dérange
ment m. -lig a. indomptable, (ogs. om hest)
indocile; (uhyre) excessif; latter rire m.
homérique; lyst folle envie, envie furieuse.
-het indocilité f.
ustyrtelig a. immense, excessif; av. immensé
ment; excessivement.
ustø branlant, changeant; indécis, incertain.
usunn 1. (sykelig) malingre, maladif, (m. -e
væsker) cacochyme; usunt fett mauvaise graisse.
2. (skadelig for sunnheten) malsain, nuisible,
(is. om luft, sted) insalubre. -het (sml. usunn)
etat maladif (el. cacochyme); nuisibilité; insalu
biité f.
usurp|ator usurpateur m. -ere usurper.
-ering usurpation f.
usvekket qui n’est pas affaibli, plein d’énergie;
(vedvarende) constant; (om iver) assidu.
usvikelig qui ne peut pas tromper, (uforander
lig) inaltérable.
usymmetrisk sans symétrie.
usympatisk a. peu sympathique, antipathique.
usynlig invisible. -het invisibilité f.
usyret sans levain; brød (h. jødene) pain
m. azyme.
usystematisk I. a. non systématique. 11. av.
sans méthode.
usæl malheureux; fåcheux, sinistre.
usømmelig a. inconvenant. -het inconvenan
ce f.
usårlig invulnérable. -het invulnérabilité f.
ut (NB. Mange forbindelser m. verber må ses
und. disse). 1. (mots. inn) dehors [foran pp.
som oftest ikke særlig betegnet]; ut! hors d’ici!
sors! sortez! el. inn sortez ou entrez, se dra,
gå ( —); dra mot fienden aller contre I’ennemi;
det går og inn cela va en zigzag; kjenne n.
og inn connaltre qc. comme sa poche; komme
(kjøre, ri, seile) sort ir (en voiture, å cheval,
en bateau); vite hverken el inn n’y rien
comprendre, (være rådvill) ne pas savoir å
quel saint se vouer; ville vouloir sortir;
av døra (vinduet) par la porte (la fenétre);
for devant, en face de; & (rett) for å Ia
hauteur de; (når man går) fra dette (pariant)
de ce point de vue; han må (rykke) med
pengene (brevet, hva han vet) il lui faut payer
I’argent (livrer la lettre, dire ce qu’il sait);
(langt) på natten bien avant dans la nuit;
til gata sur Ia rue. 2. (t. enden, t. bunns)
jusqu’au bout, jusqu’å la fin; se drikke, lese
tale (—).
utad en (el. au) dehors; m. føttene les
pieds tournés au d. -bøyd plié en dehors.
utadjtil au dehors, å Pextérieur. -vendt tourné
en dehors.
utakk ingratitude f.; få (t. lønn), høste
étre payé d’i.; lønne m. payer d’i. -nemlig I.
a. ingrat. 11. av. avec ingratitude. -nemlighet
ingratitude f.
utali nombre m. infini, infinité f. -ig innom
brable, sans nombre; -ige ganger mille et mille
fois; mengde, se utali, -ighet infinité f.
utalt (av telle) I. a. non (el. qui n’est pas)
compté. 11. av. sans compter.
utarbeide faire, composer; (m. omhu, møye)
élaborer; (gjøre ferdig) achever. utarbeidelse
rédaction; (ogs. av ordbok o. 1.) confedion;
(omhyggelig, besværlig) élaboration; (utarbeidet
verk) composition f.; se stil (skolefag).
utlarm denué de forces (de vigueur). -armet
(complétement) affaibli, énervé, (om jord)
épuisé, appauvri.
utarte degenerer. utart(n)ing dégénération f.
ut|ast éreinté, épuisé. -basunere (hemmelig
het) trompeter; (rosende) proner; (etterretning)
afficher. -be seg demander (en gråce); svar -s (S.
U.) réponse, s’il vous plalt, fork. R.S.V.P
. -bedre
raccommoder; (maleri) restaurer, -bedring rac
commodage m.; (av maleri) resrauration f. -betale
payer. -betaling payement m. -bløte (i en væske)
défremper; (fisk) dessaler; (huder) dessaigner.
-boring forure; (av nøkkel) évidage m. -bre(de)
étendre; sitt herredømme sa domination; (spre)
répandre; en lærdom une doctrine; et rykte un
bruit; landet -r seg for ens blikk le pays se

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 19:50:18 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/nofr1955/0336.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free