Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
11
I de lange smertefulle år hun tæres hen i sin ugjengjeldte
kjærlighet, festner den opfatning sig hos henne at skapningens
herre i kjærlighetsforholdet har tilranet sig alle fordeler over-
for det svake kjønn. «Her, som i alle Konflikter mellem begge
Kjøn, har hun alt at tabe, han derimot intet.» Disse år har
øket hennes sjels oprør, og skapte den bitterhet som Camilla
Collett i samtid og eftertid har fått høre så mange bebreidelser
for. Men de som besværer sig over hennes evige misnøle, hen-
nes veklager, skulde ikke glemme at den heftige indignasjon
er en del av hennes geni og må ha lov å kaste sine slagskygger.
Ekteskapet med Jonas Collett gav hennes syke sinn noen
lindring. Men hun skulde enda dypere ned i lidelsen. I 1851
døde professor Collett efter 10 års ekteskap. Nu fikk hun føle
en enkes lodd, og «det i vort Land», fattigdom, savn, tilside-
settelse, forglemmelse. Welhavens billede dukket op; såret var
like friskt. Hennes livs jammer overfalt henne, og «et Skrig»,
hennes «Livs længe tilbageholdte» undslapp henne. Det var
«Amtmandens Døttre».
I 1854 og 55 kom denne bok ut. De unge pikers skjebne er
hovedtemaet. «Et Lands Døttre» kunde den like godt hete, så
almindelig, mente hun, var denne kvinnehjertets tragedie, som
hun skildrer.
Kvinnens eneste utvei, hennes brødstudium, hennes hele
fremtid er ekteskapet. Foreldrene vil for enhver pris ha sin
datter gift og spør ikke om den unge pikes følelse. Kvinnen
må tie og vente, all «kvindelig Takt» byr henne skjule at hun
er betatt; før mannen har talt, må hun ikke røbe sig. Således
blir den unge pike usann, forkvaklet og vergeløs 1 sitt dypeste
anliggende, et rov for tilfeldigheter, hennes lykke et slumpetreff.
Det er hatet til en drepende konveniens, til et forkvaklet
kvinneideal, som er nerven 1 denne merkelige roman, likesom
arbeidet for den kvinnelige følelses frigjørelse er det springende
punkt 1 hele hennes virke.
I romanen er det ikke tale om kvinnens undertrykte stilling,
og det kreves ingen praktiske reformer til hennes frigjørelse:
bare 1 forbigående nevnes noen bitre ord om den halve søster-
lodd.
Allikevel er «Amtmandens Døttre» ved sitt intense livsinn-
hold blitt det dypeste og vektigste innlegg for kvinnesaken i
vart land.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
