- Project Runeberg -  Den norske kvinnebevegelses historie /
12

(1937) [MARC] Author: Anna Caspari Agerholt
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

12

Borgerskapet som med tilfredshet hadde hilst den mate-
holdne emansipasjon av den ugifte, var ikke begeistret for
Camilla Colletts roman og dens krav på åndelig jevnbyrdig-
het mellem kjønnene. Så ille stod det da ikke til i landet, mente
mangen en husfar og ristet på hodet. Hvad en enkelt kvinne
kunde ha av forskrudde idéer, var imidlertid lite å akte på.

Men blandt kvinner har nok fru Colletts samfundsroman
gjort sin stille gjerning. Vi vet at den gjorde et uutslettelig
inntrykk på mange, og vi har vidnesbyrd om at det fantes en
ulmende misnøie her og der. «Det har kokt i mig fra barn-
dommen av,» sa Aasta Hansteen til en kvinnelig slektning. Og
den annen svarte: «Det har kokt i alle.» («Dagbladet» 18. juli
1870.) I 60—70-årene gikk «et dybt Suk gjennem Kvindernes
Rækker,» skrev Karen Sundt i «Kvinden i det private og offent-
lige Liv» fra 1890, «det var en almen Trang til at faa komme
mer aandeligt til Væxt».

Mange av de kvinner som savnet en mannlig beskytter,
hadde også grunn til å være misfornøid. De levde i et samfund
ennu ikke svarte

der kvinnens stilling — tross alle reformer
til de tekniske, økonomiske og sociale forskyvninger som hadde
funnet sted. Men misnøien kom ikke offentlig til orde, den
vaget sig ennu ikke frem.

2. Det blåser op til storm.

Camilla Collett hadde et snes år vært alene om åa kjempe for
større aktelse for den kvinnelige personlighet. Men 1 70-arene
kommer nye radikale idéer strømmende innover Norden, ut-
viklingslære, positivisme, naturalisme og bibelkritikk, og med
det alt sammen også en ytterliggående kvinnesak, 1 slekt med
Camilla Colletts, men allsidigere, mer praktisk og utadvendt
enn hennes, og så meget farligere fordi den grep en stadig vok-
sende krets og også blev båret frem av menn.

«Aarhundredets store profeter er med os,» sa den praktiske
kvinnebevegelses første leder, Gina Krog, midt i 80-årene. Og
hennes jublende ord kunde også passe for 70-arene. De fleste
av de førende ånder, som var med om åa skape de mektige om-
veltninger i åndslivet, «det moderne gjennembrudd», kom
direkte eller indirekte til å gagne kvinnesaken.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 19:50:55 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/nokvbeveg/0022.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free