- Project Runeberg -  Den norske kvinnebevegelses historie /
25

(1937) [MARC] Author: Anna Caspari Agerholt
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

95

Det virket som et innlegg for hennes rett til å være sig selv
uavhengig av opgaven som hustru og mor, for hennes plikt til
å være menneske, individ 1 like grad som mannen. Derfor er
fra feministisk synspunkt de centrale replikker i skuespillet
disse: Helmer: «Du er først og fremst hustru og moder.» Nora:
«Det tror jeg ikke længere pa. Jeg tror, at jeg er først og fremst
et menneske, jeg, ligeså vel som du, — eller 1alfald, at jeg skal for-
søge på at bli det.» — I disse setninger er motsetningen mel-
lem den gamle og nye tids kvinnesyn uttrykt fyndig og pregnant,
Ja, i Noras slutningsord ligger in nuce hele kvinnesakens pro-
gram til alle tider.

«Et Dukkehjem» vakte voldsom opsikt og blev av over-
ordentlig betydning for kvinnens stilling i Norden. Nora-spørs-
målet blev diskutert landene rundt, og naturligvis ikke minst 1
Ibsens hjemland.

Et morsomt vidnesbyrd om den begeistring «Et Dukke-
hjem» vakte hos kvinne-emansipasjonens tilhengere, har vi i en
artikkel av Gina Krog («G — g» 1 «Aftenbladet» 12. jan. 1880)
med overskriften «Det vidunderlige sker ikke saadant til Hver-
dags». For mange virket bokens ord forferdelige, «som et for-
bud på et ødeleggende Veir,» skriver hun, «men for os, som har
ventet paa, at dette skulde siges, for os var det, da vi hørte
dem, som naar Festen begynder at ringes ind efter de mange
Hverdage, som om det vidunderlige begyndte at ske.» Andre
hadde ogsa tenkt og ment som Ibsen, men bare en stor dikter
kunde forme ordene slik; og nu vilde de trenge «lutrende» gjen-
nem samfundet. Nu måtte kvinnen ut av sin dukketilværelse,
nu måtte hun ikke lenger føre et liv «til Mandens Nydelse og
paa Mandens Meninger». Og hun ender med en varm takk til
ham «hvem vi skylder dette vidunderlige, vi raaber den ud, vi
kan ikke længer i Taushed bære den tunge Takskyld. Vi tak-
ker for hvert fagert Syn, vi takker fordi han udtaler Dommen
over os, saa klart og strengt og uden Skaansel, takker for Kam-
pen mod Løgn og Uret og for det spirende Haab mod Foryngel-
sens Vaar.»

Også kvinnesakens motstandere var på det rene med hvil-
ket farlig sprengstoff «Et Dukkehjem» inneholdt. Således skri-
ver presten M. J. Færden i sine bekjente kvinnesaksartikler 1
«Luthersk Ugeskrift» 1884: «Som Nora 1 Slutningsscenen staar
der, løs og ubunden af hvert guddommeligt og menneskeligt

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 19:50:55 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/nokvbeveg/0035.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free