Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
OG
og kraft til å forme livet efter sine behov. Hvor ruver ikke
Rebekka West i dette drama ved siden av Rosmer og Kroll,
hvor måtte hun ikke skremme kvinneverdenen, men ubevisst
også inngi selvfølelse. Her var intet igjen av det blodløse, det
passivt svake vesen, man vanligvis så i kvinnen. Men det som i
almindelighet grep kvinner sterkest, var Rebekkas utvikling.
«De faldt saa underlig disse ord udover al striden herhjemme,
striden om renhed og skyld,» skrev Gina Krog. Sikkert har alle
de som under sedelighetskampene dømte «den falne kvinne»
med forbauselse og uvilje fulgt Rebekkas forvandling. En
kvinne, som var sunket så dypt 1 sedelige forvillelser, 1 forbry-
telse, kunde da ikke stige så høit? Men Gina Krog syntes det
var som å høre «fremtidens evangelium forkyndt» — — «Ibsens
tro på kvinderne, sit lands kvinder, har aldrig faaet et stol-
tere udtryk end her,» skrev hun. («Nylænde» 1887, s. 26.)
Også «Fruen fra Havet» fylte kvinnesakens tilhengere med
glede. Særlig fenget slagordet «i frihed og under ansvar». Ellida
bebreider sig at hun er gått inn i ekteskapet med dr. Wangel.
Hun syntes at hun hadde solgt sig, og at han hadde kjøpt.
«Heller det usleste arbeide, heller de fattigste vilkår — 1 frivil-
lighed og efter eget valg,» sier hun. Hennes mann regner da
også Ellidas lengsel efter den ukjente sjømann og efter havet
som «udtryk for et vågnende og voksende frihedskrav». Men
selvsagt er det hos Ellida, som hos Ibsens kvinner for øvrig,
alene en menneskelig trang til utfoldelse av personligheten, til
indre vekst, og ingen kvinne-emansipasjon i snevrere forstand
med krav på stemmerett eller andre rettigheter.
Hedda Gabler i skuespillet av samme navn (1890) selger sig,
men mer kynisk enn Ellida. Aller krassest forklarer Hedda
grunnene til sitt giftermål 1 et av utkastene til skuespillet:
«Havde ingen udsigt. Ja, kanske De vilde se mig i et frøken-
kloster (stiftelse) .. . er det så ikke en ærlig sag at gjøre sin
person indbringende. Jeg havde ingen anden kapital. Gifte sig
— — jeg syntes det var som at købe sig en livrente.»
Det har vært antydet (Laura Marholm: «Vi kvinder og vore
digtere» 1896) at «Hedda Gabler» betegnet en reaksjon hos
Ibsen mot tidligere kvinnedyrkelse. Her skulde han ha angret
og gjort bot for sin kvinnesaksvennlighet og ha ønsket å vise
at kvinnesaken for den enkelte fører til evneløshet, goldhet og
fallitt. Intet kan være mer misforstått. Hedda Gabler er ingen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
