Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
44
gjennem dikterverkets hele tendens og mening. Takket være
de store forfattere blev det fremelsket større aktelse for kvin-
nen, mens det mannspregede samfund blev gjennemheglet og
latterliggjort. Også andre enn de «4 store», fremfor alt Amalie
Skram og Årne Garborg (se kap. «Til kamp mot dobbeltmora-
len») drog til felts mot fordommene.
Det var ingen ringe forbundsfeller den unge kvinnesak fikk
i dikterne på en tid da norsk litteratur hadde sin «gullalder»,
da hver bok blev mottatt med spenning og forventning og blev
grundig diskutert i pressen og mann og mann imellem.
På så mange områder har dikterne vært med på å flytte mile-
peler. Det er nok å nevne hvordan de drog til felts mot det
kirkelige syn på kvinnen, mot den gjengse opfatning av den
ugifte mor og det «uekte» barn, mot hustruens underordnethet,
mot seksuelt hykleri og seksuell fortielse.
Og da kulturkampen var stilnet av, var skranker falt og
mentaliteten endret. Fra nu av blir hovmodige fraser om kvin-
nens sømmelige og beskjedne virke, om hennes opofrende gjer-
ning 1 det skjulte vanskeligere å fremføre. De offisielle utta-
lelser om kvinnen er siden den tid stort sett blitt varsommere
og beskjednere.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
