Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
55
på å bli behandlet av læger av sitt eget kjønn, især i kvinne-
sykdommer. I et stortingsforslag fra 1881 opfordret Livius
Smitt, som tilhørte det moderat-konservative parti, regjeringen
til å ta op spørsmålet om kvinnelige læger. Stortinget gikk
enstemmig med på en henstilling til regjeringen, og bad også
om å få undersøkt om det ikke var hensiktsmessig å gi kvinner
adgang til apotekervirksomheten.
Men det viste sig at de medisinske autoriteter var sterkt
imot kvinnelige læger. I en enstemmig erklæring fra 1883 ut-
talte det medisinske fakultet at læge-studiet vilde være en for
sterk påkjenning for kvinnens nervesystem og helbred. En
kvinne vilde ved et slikt studium komme utenfor sitt naturlige
felt, det vilde bli noe abnormt ved henne; hennes intelligens
vilde utvikles på bekostning av hennes gemyttsliv, hun vilde
tape sin kvinnelighet. En læge trengte dessuten «en vis sindig
og rolig Overvejelse, en Fasthed i Karakteren og Viljen, en vis
Rolighed og Ligevægt i Tanken, som Kvinden ofte savner eller
ialfald vanskelig tilegner sig». Kvinner hadde ikke krefter nok
til å bli distriktslæger i vårt land med det barske klima og
de lange avstander. Dessuten var det på den tid altfor mange
læger 1 landet, o. s. v.
Det medisinske fakultet blev grundig chikanert for denne
erklæring. Camilla Collett blev av den inspirert til en av sine
bitreste artikler: «Læger eller ei.» («Aftenposten», 19. januar
1883.) Og «Vikingen» hadde en kostelig parodi på den: «Be-
tænkning i Skomagerlaugets Fakultet i Ravnekrog, om hvor-
vidt der bør aabnes Kvinder Adgang til Uddannelse som Sko-
magere.»
Medisinaldirektør L. V. Dahl frarådet også å apne det me-
disinske studium for kvinner, men anførte andre grunner enn
det medisinske fakultet. Han mente fellesundervisningen vilde
skade den kvinnelige blyghet, og at kvinner ikke vilde være
tjent med å ha læger av sitt eget kjønn, som ikke lenger hadde
dette kvinnens kosteligste klenodium.
Kirkedepartementet henholdt sig til dette og fant at da man
for tiden ikke hadde anledning til å skaffe kvinner særskilt
medisinsk undervisning, fikk saken foreløbig bero.
Igjen måtte Stortinget ta mitiativet. I 1884 forelå et nytt
forslag fra Livius Smitt om kvinners adgang til lægestudiet.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
