Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
56
Men viktigere var et samtidig forslag fra H. E. Berner, da det
gikk ut på å skaffe kvinner rett til å ta alle embedseksamener.
Berner fremholdt i sin begrunnelse at de kvinner som hadde
tatt artium, hadde et rettferdig krav på å fullende sine stu-
dier. I den franske oplysningstids ånd regnet han adgang til
landets høieste utdannelse som en menneskerett. «Alle Men-
nesker er skabte lige med Hensyn til Evnen til at erkjende Sand-
heden under alle dens Former og til at beundre det Skjønne
1 alle dets Aabenbarelser, ligesom Kravet til at sørge for Livs-
opholdet er ens for Kvinder som for Mænd». Forslaget gjaldt
ikke kvinnens rett til å beklæ statens embeder, det fikk frem-
tiden ordne.
I Stortinget møtte forslaget om kvinners adgang til alle
embedseksamener bare motstand fra ett hold, fra presten
Schiørn. Få dager 1 forveien hadde Stortinget knesatt felles-
undervisningen (se s. 49). Ved felles undervisning og felles ut-
dannelse av de to kjønn, mente Schiørn, skaptes et «Kunst-
produkt, som ikke var den ægte Kvindelighed». Den nye lov-
bestemmelse vilde uten tvil føre til at man fikk kvinnelige em-
bedsmenn. Han for sin del vilde stemme mot alt som stod i
forbindelse med «den saakaldte kvindelige Emancipation».
Men presten Schiørn blev stående alene. Bare mot hans stemme
blev det vedtatt at kvinner skulde ha adgang til universitets-
eksamener og -grader, til legater og stipendier «forsaavidt ikke
særlige Bestemmelser derfor var til Hinder».
Den 14. juni 1884 blev loven sanksjonert.
Det medisinske fakultet hadde i sin berømte erklæring i
1882 fremholdt at kvinner egnet sig fortrinlig som farmasøiter,
Ja at de i enkelte retninger hadde bedre betingelser for dette
arbeide enn menn. Farmasøitene som dengang led under tryk-
kende kar, var tydelig krenket over denne uttalelse.
I en erklæring avesket av Kirkedepartementet, fremhevet
Den Farmasøitiske Forening at man ikke kunde dømme om
kvinners kvalifikasjoner, da de faktisk ikke hadde gjort en far-
masøits arbeide i Norge. Til å tilberede håndkjøpsartikler,
pakke inn røkelse og pulver, som «Pillejomfru», «Sekretærske»
og kassererske kunde de være gode nok, men stort mer visste
man ikke. Man måtte betenke hvilke store hindringer naturen
la i veien for kvinner. De vilde ikke være skikket til å holde
nattevakt, og arbeidet ved skranken vilde lett kunne krenke
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
