Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
58
vært noe utbredt ønske blandt kvinner om å få adgang til Uni-
versitetet. Det finnes ikke avis-innlegg fra dem, enn si petisjo-
ner som 1 kvinnestemmerettskampens dager. Da kvinnesaks-
kvinnene ennu ikke var organisert, kunde man heller ikke vente
samlet optreden.
Disse lovbeslutninger vakte egentlig ingen opsikt, de kom
i en tid da kampen mellem høire og venstre raste heftigere
enn noensinne. I og for sig var det heller ingen sensasjon om-
kring gjennemførelsen av dem. At reformene vakte en del uvilje
fra centraladministrasjonens og Universitetets side var ikke
underlig. Her var det akademikerne som rådde, og på få und-
tagelser nær ønsket de ikke at kvinner skulde trenge inn på
områder der de selv fra uminnelige tider var enerådende. Det
var ganske visst heller ikke tvil i deres sjel om at de derved
ralgte det som var best for kvinnen selv.
Om det enn mellem de forskjellige partier var en gradsfor-
skjell i følelsen overfor den bedrede kvinneutdannelse — høire
omfattet den som nevnt med lunkenhet — så stod partiene
under avstemningene praktisk talt enige. Alle borgere nærte et
varmt ønske om å sette ubemidlede, ugifte kvinner i stand til å
ernære sig selv. I 1881 hadde høires ledende mann i Stortinget,
professor Aschehoug, uttalt at det gjaldt å befri det kvinnelige
arbeide «for alle unødvendige skranker». Han var gått så vidt
at han gjorde sig til talsmann for å åpne alle middelskoler og
gymnasier for pikene; ja, han anbefalte endog fellesundervis-
ning.
De fleste trodde at få kvinner vilde nytte retten til å ta
studenteksamen, og at derfor loven av 1882 ikke var av stor
betydning. I en artikkel i «Aftenposten» 16. april 1884 kalte
professor Jac. Heiberg adgangen til artium «mere høflig end be-
tydningsfuld». Fremdeles, mente man, vilde mannlig og kvinne-
lig ungdom gå hver sin vei, guttene vilde utdanne sig for er-
hverv, pikene for hjemmet.
Først da fellesundervisningen skulde innføres, kom de kon-
servative for alvor i harnisk. Nu var det ikke lenger undtagel-
sene blandt kvinner som skulde slippe til. Gjennem den til-
synelatende så betydningsløse bevilgning til Brevik middelskole
blev 1 virkeligheten jevnbyrdighetens prinsipp knesatt. Den be-
vilgning vilde føre med sig at alle piker efter loven vilde få
samme soleklare rett og samme lette adgang til å lære, og om
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
