Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
59
de vilde, å lære det samme som guttene. Piker og gutter vilde
ikke lenger i samme utstrekning som før fa forskjellig utdan-
nelse og opdragelse. Fellesundervisningen vilde gripe inn 1 hver
skole, i ethvert hjem. Den vilde få store og vanskelig over-
skuelige følger; den truet, syntes man, med å ødelegge det elskede
kvinneideal. Her er kanskje den dypeste psykologiske forklaring
på den angst som fellesundervisningen vakte her hjemme. For
adgangen til en oplæring lik mannens eller iallfall jevnbyrdig
med hans, har mere enn en økonomisk, praktisk betydning. En
felles utdannelse skaper betingelsen for en like vurdering av de
to kjønn, hever kvinnen op til det samme kulturnivå som man-
nen, gir henne plass og rang i samfundslivet ved siden av ham.
Større kunnskaper øker kvinnens selvtillit, fjerner den mindre-
verdighetsfølelse hun ofte lider under, vil, som Jonas Lie ut-
trykte det i brev til Ragna Nielsen, «expedere den priviligerede
Storsnudethed i Mandshovmodet» og fremme kameratfølelsen
mellem kjønnene.
Debatten om fellesundervisningen 1 april 1884 og disku-
sjonen om gift kvinnes myndighet to år før, gjorde det klart
at kvinnesaken vilde bli trukket inn som et ledd i partistridig-
hetene. Men det egentlige skille i kvinnesakens historie er dan-
nelsen av Norsk Kvinnesaksforening i juni 1884. Den begiven-
het slo for alvor fast at kvinnesaken var blitt en venstresak
og vilde motarbeides av høire.
Hos de konservative avløses den gammeldagse faderlige vel-
vilje overfor kvinnens frigjørelse av en tydelig uttalt frykt for
den «saakaldte kvindesag». Den radikale emansipasjon blir nu
så pågående at høire nærmest ser sig henvist til å gjøre mot-
stand. Fellesundervisningen syntes så farlig at også en del av
venstre stemte mot, således Johannes Steen — og likeledes Jakob
Sverdrup i spissen for det «liberale presteparti». Men stort sett
var det en partivotering 18. april 1884, da Brevik fikk bevilg-
ning til sin middelskole.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
