Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
93
fysisk og psykisk utrustning og mente at kjønnforskjellen hadde
en gjennemgripende betydning for personligheten. Hvert kjønn
hadde forskjellige opgaver og utfylte hverandre, hevdet de, og
derfor var en ytre likestilling uheldig. Og de fant evolusjon-
istenes tro på at den kvinnelige natur kunde underkastes veldige
forandringer, naiv og virkelighetsfjern.
Men til tross for at de så sterkt understreket kjønnsfor-
skjellen og dens betydning, syntes de å mene at det kvinnelige
meget lett kunde gå tapt. Gav man kvinnen likestilling, vilde
hun forkvakles. Studiene vilde gjøre henne ufruktbar; hun vilde
ut av hjemmet for å politisere; barnet vilde skrike i vuggen og
gryten koke over! I sine ytterste konsekvenser, mente anti-
feministene, vilde kvinnefrigjørelsen føre til hjemmets opløs-
ning, til felles opdragelsesanstalter og spisesteder. Og selvsagt
har de fått rett 1 at likestillingen har ført til omlegning av
familielivet og sannsynligvis vil gjøre det 1 enda sterkere grad
for fremtiden.
Den gamle tid sa til kvinnen likesom Helmer til Nora:
«Først og fremst er du hustru og mor.» Og uten at mannen
egentlig var sig det bevisst, vilde han bestemme hvad og hvor-
dan kvinnen skulde være, hvori den sanne og ekte kvinnelighet
bestod; hun var hans «medhjelp», hun eksisterte så å si uteluk-
kende som anhang til ham.
Den nye tids kvinne fornektet sin «Ribbennatur», hun hev-
det at hun var et individ og ikke bare en gjennemgang for
slekten. Denne frigjørelse er et typisk utslag av det 19. år-
hundres individualisme, dens trang til selvhevdelse. «Alle vil de
være mennesker,» heter det i en anmeldelse av «Familien paa
Gilje» i 1884. (Citert efter Thesen: Garborg II.) Nu vilde endog
kvinnene være mennesker, leve sitt eget liv. Og den radikale
feminist nærte og støttet selvstendighetstanken. Typisk for hans
imnstilling er disse ord av den unge høiremann Francis Hagerup
1 en Morgenbladsartikkel 1 1884 (nr. 320 A.): «Vi Mænd har
ingen Ret til at optrække vilkaarlige Grænser for Kvindenatu-
ren, det er alene Kvinden selv berettiget til.»
Således er den radikale kvinnesak bygget pa full tillit til
kvinnen, til hennes kvinnelighet. Den mener at hennes verdiful-
leste egenskaper, hennes moderlige instinkter, er henne så dypt
i kjødet skårne at man trygt kan gi henne frihet og selvbe-
stemmelsesrett.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
