Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
97
dringer blev trykt som særskilt brosjyre, og «Morgenbladet»
gjengav den 1 sin helhet.
Selvsagt gikk kvinnesakskvinnene til angrep på Færden, så-
ledes Kitty Kielland, som endog fikk plass i «Luthersk Uge-
skrift» til en imøte-
gaelse.
I denne strid mel-
lem kvinnesak og
kirke tok folk av
konservativ støpning
gjerne parti for kir-
ken. Det er karakter-
istisk at «De kon-
servative Foreningers
Centralstyre» 1 1884
satte op som punkt 8
I sitt program: «År-
beide for, hvad der
uden Krænkelse af den
Kvinden ved Skriften
anviste Stilling,’ 1 Fa-
milien og i Samfundet
kan tjene til at lette
hende Erhvervelsen
af Kundskab og selv- kitty Kielland. Maleri av Harriet Backer. 1888.
hjulpen Stilling.»
I 1888 blusset kampen op på ny. I november holdtes et
kirkelig stiftsmøte i Oslo med omtrent 1000 prester og lægfolk.
Tiden forut hadde en del kvinner reist rundt og forkynt Guds
ord, og adskillige var styrtet til for å høre. Pastor G. Blom
(«Luthersk Kirketidende» 1884, s. 443), tok nu op spørsmålet om
kvinnens rett til forkynnelse i et grundig foredrag. Her blev det
sagt at det var kvinnens plikt å tie i forsamlingen (1. Kor. 14),
hun skulde ta imot undervisning, ikke lære eller by over man-
nen, men være i stillhet. Ved syndefallet kom det frem at kvin-
nen lettere lot sig bedrage, det viste sig alt dengang at hun hadde
vanskeligere enn mannen for å skjelne sant og falskt fra hver-
andre, en egenskap som er nødvendig for en menighetens
lærer.
1 Uthevet her.
w
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
