Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
98
Efter en lengere diskusjon vedtok man omtrent enstemmig
pastor Bloms forslag til resolusjon. Det inneholdt tre punkter:
1. Guds ord anviste mannen ordets forkynnelse, kvinnen kjær-
lighetens tjeneste i menigheten. 2. Kvinnen hadde anledning
til å tale Guds ord, der det inngikk som en bestanddel
1 hennes kjærlighetsgjerning. Men hun måtte ikke tale
offentlig for menigheten. 3. Da grensene ofte var fly-
tende og det med andre ord var vanskelig å si om en forsam-
ling skulde kalles offentlig eller ikke, matte kirken i de enkelte
tilfelle stille sig «varsomt og overbærende». Men det nye testa-
mentets store regel måtte den bestemt hevde som prinsipiell
og blivende.
I «Nylænde» innlot Anna Rogstad og flere kvinnesakskvin-
ner sig i polemikk med presten Blom; det blev fra begge sider
en pussig, men uhyre alvorsfull fektning om forståelsen av de
forskjellige Pauli ord. Midt i dette hørtes Vilhelmine Ullmanns
rene og klare stemme. Hun angrep teologene for deres hovmod
og mangel på konsekvens. På stiftsmøtet var de ynkelig gått
på akkord; hadde det ikke vært bedre å si: Uttrykkelig forbyr
Jeg henne å preke. Det var sårt at kirkens menn stilte sig i
veien for kvinner som i ærlighet søkte hen til Kristus: var det
ikke redsel for at andre skulde gå dem i næringen, som dikterte
deres holdning?
«Dagbladet» drog i tre redaksjonsartikler til felts mot stats-
kirkeprestene og «deres Anhang af højkirkelige Klokkere og
Skolelærere»; de la ikke hundrer, men tusener av år tilbake i
tiden. De rad som Paulus gav kvinnen i Korinth for 1800 år
siden, kunde ikke anvendes på kvinnen i Kristiania i 1888. Det
lot til at prestene satte sig utover bokstavet når det var ube-
kvemt for dem selv, men holdt sig strengt til det, når det var
ubekvemt for andre. Kristus hadde sagt til sine disipler at de
ikke skulde ha gull eller sølv i sitt belte, og hvis prestene for-
langte at kvinnene skulde tie i forsamlingen, så fikk de selv
skille sig ved det meste av sine eiendeler. («Dagbladet» 1888,
nr. 386, 388, 390.)
Midt i denne strid hugg Bjørnson inn med et utfall til begge
sider. Teologene hadde paberopt sig skapelses- og syndefalls-
historien, men nu hadde naturvidenskapen vist at det var sagn
og påfunn alt sammen. Men det var et dårlig varsel at ikke
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
