Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
117
Som formann i Norsk Kvinnesaksforening samlet fru Niel-
sen styret og foreslo å sammenkalle et offentlig protestmøte mot
bohémen. Dr. Nissen hadde slynget alle norske kvinner for-
hånelser 1 ansiktet, og da var ingen nærmere til å protestere enn
Kvinnesaksforeningen. I grunnen hadde dr. Nissen uttalt at den
herskende usedelighet skyldtes kvinnene. Naturligvis var det
makeligere å tie stille. Men det var en slapphet som nok kunde
få sine følger for foreningen, «en klogt affattet, sand og værdig
protest vilde, foruden at styrke kvindernes selvfølelse, formin-
ske virkningen af den nedsættende tale». («Nylænde» 15. des.
1887, s. 371.)
Av Norsk Kvinnesaksforenings styre var det bare én, Anna
Qvam (Halvorsen) som vilde være med på et protestmøte. De
andre fem, fru Andrea Aas, cand. jur. (senere justitiarius) Frede-
rik Beichmann, dr. Edvard Bull, Anna Rogstad og Nicoline
Sundt, f. Hansen, stemte imot. Norsk Kvinnesaksforening be-
høvde ikke ta hensyn til hvad en så ivrig tilhenger av Strind-
berg sa; et protestmøte kunde dessuten trekke foreningen ned
1 det latterlige og bli et farlig eksperiment.
Men for fru Nielsen var saken så maktpåliggende at hun
vilde appellere til en ekstraordinær generalforsamling. Gene-
ralforsamlingen som holdtes 25. januar 1888, sluttet sig med
70—80 stemmer mot 27 til styremajoriteten. Dermed hadde den
tatt det standpunkt at det var rett ikke å gå til protestmøte.
Ragna Nielsen var oprørt. Syntes Norsk Kvinnesaksforening at
man ikke hadde å blande sig i åndelige spørsmål, som direkte
angikk kvinnenes sak; skulde man ikke ense andre fiender enn
«verdige motstandere», skulde foreningen bare pusle med småt-
terier, så vilde hun gå ut av styret. Det gjaldt det viktige
spørsmål om N. K. F. skulde holde sig fornemt tilbake eller ta
part og del i striden som man gjorde i København. («Nylænde»
1888, s. 35 f.). Ragna Nielsen og Anna Qvam gikk av som styre-
medlemmer, og Anna Bugge blev ny formann.
Anna Bugge, som med stor dyktighet ledet foreningen, var
så vel fra karakterens som evnenes side et uvanlig menneske, og
det var et stort tap for norsk kvinnesak at hun på grunn av sitt
ekteskap med senere professor Knut Wicksell kom til å forlate
Norge 1 ung alder.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
