Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
118
7. Har kvinnesaken vært mannfolkfiendsk?
Mens kvinnesakskvinnene var overbevist om at en bedring
av samfundsmoralen alene kunde tenkes om deres sak vant
fremgang, hevdet motstanderne at kvinnebevegelsen gjennem
den karakter den hadde antatt, tvert om hadde bidratt til å sette
skranker mellem kjønnene og dermed til å øke usedeligheten.
I en svær redaksjonsartikkel «Fra de Stummes Lejr» 1 «Verdens
Gang» for 2. des. 1887 kalte 0. Tommessen kvinnefrigjørelsen
for mannfolkfiendsk.
Bevegelsen hadde tatt preg av sin grunnlegger Camilla Col-
lett, stod det her, likesom henne hadde den mer fordret enn
reformert. På en uhellsvanger mate hadde kvinnene satt kjønn
op mot kjønn. Følgen kunde bli og var til dels blitt fortør-
kede peppermøer og forranglede ungkarer. Kvinnene fikk huske
at kjernen i kvinnesaken var ekteskapet, og at malet for dens
streben burde være det lykkelige ekteskap. De to kjønn matte
lære hverandre å kjenne: «Da det nu blev gjort ved to offent-
lige Møder i Studentersamfundet, blev der stumt i Lejren. Nogle
vilde ikke møde, andre faldt fra paa Halvveien, atter andre
protesterte mod slige Sammenkomster.»
Aller mest blev «hanskedamerne» utsatt for angrep fra
bohemens fineste hode og vittigste penn, Arne Garborg. Og
noen få innen kvinnebevegelsens egen generalstab, og da især
de mest frisinnede og klartseende, var i grunnen enige med ham.
Anna Bugge (Wicksell), Vilhelmine Ullmann, f. Dunker, Kitty
Kielland og Margrethe Vullum følte sig ikke så skrasikre over-
for det vanskelige sedelighetsspørsmal. De syntes at deres egne
bare dømte mennene og pukket på hanskemoralen 1 «al dens
koldhjertede letvindthed».
Anna Bugge advarte således mot å stille op en generell teori
i saker av så individuell ømfintlig natur. Kvinnene matte vokte
sig for å skildre situasjonen slik: «Dyb skygge over mændene,
straalende lys over kvinderne.» I virkeligheten var det «skrø-
beligt tusmørke over det hele». Man fikk huske av kvinnene
stadig var så lite fintfølende at de giftet sig av sociale og øko-
nomiske grunner. («Nylænde» 1888, s. 107.)
Og på det siste Geijerstamske møte beskyldte Kitty Lange
Kielland bevegelsen for en viss tørrhet og mangel på varme. For
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
