Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
3. Særeie eller felleseie?
En rekke regjeringsproposisjoner fra 1876 til 1882 sluttet
sig hvad hustruens formuerettslige stilling angår, hovedsakelig
til kommisjonsinnstillingen. Proposisjonene fra 1876—80 tok
dog ikke engang med bestemmelsen om hustruens radighet over
egen fortjeneste. I spørsmålet om hustruens personlige stilling
fulgte Regjeringen Stang det mest konservative standpunkt,
nemlig Ole Richters, og foreslo at utenfor det formuerettslige
område skulde alt være som før.
Aschehoug møtte ikke bare motstand hos Regjeringen, men
også hos den konservative stortingsgruppe han var leder for.
Men på ett punkt var det enighet mellem parti og fører, man
ønsket å bevare formuesfellesskapet. Det var den eneste ord-
ning som svarte til ekteskapets idé, mente de konservative, og
den greieste både for familien og kreditorene. Fikk man sær-
eie, blev det som en brandfakkel kastet inn 1 et fredelig
familieliv.
I anledning av Aschehougs forslag hadde Regjeringen ut-
talt at det var «en saare betænkelig Sag at røre ved den gjæl-
dende Ægteskabsordning, som jo stemte overens med Kirkens
Opfatning af Ægteskabets Væsen».
Særeie og hustruens myndighet blev ennu 1 vide kretser reg-
net for å stride mot Guds vilje. Den som leste Guds ord, mente
man, måtte innrømme at kvinnen av Gud hadde fått den op-
gave å underordne sig mannen og ikke å være likestilt med
ham.
Ifølge «Verdens Gang» (nr. 45, 2. febr. 1888) skal fremfor alt
Oftedølene (moderate venstre) ha regnet særeie for «en ugude-
lig, europeisk og vantro Indretning». 19. juni 1882 sa en av
dem, Skaar, i Stortinget at særeieordningen var «et brudd på
mannens herskerrett, et brudd på kvinnens rett til å være kvinne
— — et brudd på familiens moralske liv, og et brudd på ekte-
skapets hellighet.»
Hustruens underordnede stilling overfor mannen vilde hver-
ken høire eller moderate venstre rokke; men man hadde ikke
imot å bedre den formuerettslige stilling for den hustru som
levde i fullstendig særeie, da man fant det rimelig at hun hadde
rådighet over sin eiendom. Snart fant man også tiden moden
til å gi gift kvinne rett til å råde over det hun tjente ved eget
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
