- Project Runeberg -  Den norske kvinnebevegelses historie /
140

(1937) [MARC] Author: Anna Caspari Agerholt
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

140

arbeide. Ja, fra midt i 80-årene tok noen av høires beste menn
initiativet til å få gjennemført denne reform. Selv innen den
bemidlede klasse var det imidlertid meget få hustruer som hadde
særeie, og visstnok enda færre som hadde lønnet arbeide uten-
for hjemmet. De reformer høire kunde gå med på, førte der-
for bare til økonomisk frigjørelse for en del undtagelseskvin-
ner, og ikke til noen revolusjon i hustruens rettsstilling. Langt
videre vil dog Francis Hagerup gå. I et foredrag i Norsk Kvinne-
saksforening i 1885 talte han mot at hustruens midler ganske
ukontrollert blev overlatt til ektemannen. Han fremhevet at
under våre forhold var det usannsynlig at gift kvinne skulde
vinne noe ved særeie, da mannen som oftest var eneerhvervende.

Tidlig i 80-årene advarte professor Aschehoug sine menings-
feller mot altfor sterk opposisjon overfor feministene, da det
kunde føre utviklingen inn på et skjevt spor. Sannsynligvis
fryktet han for at radikalerne skulde ødelegge formuesfelles-
skapet.

De ytterliggående begynte nemlig 1 tiden omkring 1880 å ta
op arbeidet for å få særeie som legal ordning, slik at formues-
fellesskap bare skulde kunne etableres ved ektepakt. De næret
et brennende ønske om a frigjøre den gifte kvinne og mente at
hennes myndighet og selvbestemmelsesrett alene kunde opnas
gjennem en særeieordning. Ut fra sitt nasjonale grunnsyn hevdet
de at den som arbeidet for hustruens eiendomsrett og myn-
dighet, bygget på norsk sed og skikk. De gamle norske lover
sidestilte vel ikke helt hustruen med mannen, fremhevet de,
men gav henne meget større selvstendighet enn den gifte kvinne
i nyere tid hadde. Hustruens trellekar, blev det sagt, skrev sig
fra dansketiden, det norske folks forfallsperiode.

Den som ivrigst slo til lyd for hustruens frigjørelse, var
H. E. Berner. Alt i 1879 holdt han foredrag om formuesfor-
holdet mellem ektefeller og anbefalte særeie. Han skrev bro-
sjyrer og tallrike avisartikler om samme emne og fremsatte
senere lovforslag for Stortinget.

For å sikre hustruen større rett over det som egentlig var
hennes eiendom, foreslo de to venstremenn, Ole Anton Qvam og
gårdbruker Hans Øverland som medlemmer av justiskomitéen
1 1882, at alt ektefellene eide før de giftet sig, skulde være sær-
eie, og det de arvet eller fikk i gave efter ekteskapets inn-

gaåelse, skulde stå utenfor den annen parts disposisjonsrett.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 19:50:55 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/nokvbeveg/0150.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free