Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
179
innene tok imot elevene i sine hjem og fikk ingen godtgjørelse.
Undervisningen fortsatte også efter at Skuld var gått inn. I
spissen stod Gina Krog og de tre kvinnelige studerende, Cecilie
Thoresen, Anna Bugge og Minda Ramm («Dagbladet» 1888,
9. desember).
I januar 1888 overtok Norsk Kvinnesaksforening friunder-
visningen og drev den med kommunal støtte et ti-år fremover.
Viktigst var det naturligvis å fremme kvinners faglige ut-
dannelse. Straks Anna Bugge var blitt formann holdt hun fore-
drag om dette emne. Styret nedsatte en komité, som gikk i
gang med undersøkelser av arbeids- og lønningsforhold blandt
kvinner. Det besluttet å henvende sig til byens håndverkere om
å ta kvinner 1 lære, og bad 1 et cirkulære folkeskolens lærer-
inner rette sine elevers opmerksomhet på håndverk, nar de ved
avgangen fra skolen skulde søke sig en levevei. Kvinnesaks-
foreningen pekte på erhverv som passet for kvinner, f. eks.
baker-, konditor-, skredder- og skomakerprofesjonen. Den op-
muntret unge piker til å bli xylografer, boktrykkere, skomakere
o. s. v. Arbeidet bragte imidlertid ikke store resultater.
I «Socialdemokraten» (8. nov. 1888) blev det sagt at kvinne-
sakskvinnene tok arbeidet op på en forkjært måte. Hvad vilde
man opnå ved å henvende sig til byens håndverkere for åa fa
noen unge piker anbragt i lære?” Bedre var det å arbeide for å
få oprettet fagskoler for kvinner.
Den komité Norsk Kvinnesakstforening hadde nedsatt, fikk
i opdrag særlig å ha sim opmerksomhet henvendt på industri-
arbeiderskene. Kvinnesaksforeningens virke for arbeiderkvin-
nene kom først og fremst til å bære preg av et barmhjertighets-
arbeide, av et forsøk på å støtte den enkelte. Vi har eksempler
på at arbeidersker regnet foreningen som et vern, idet enkelte
henvendte sig til den om hjelp. Og da den første kvinnestreik
brøt ut i Norge 1 1889, fulgte Kvinnesaksforeningen den med
sympati og gledet sig meget da den resulterte i dannelsen av en
fagforening. For øvrig søkte Kvinnesaksforeningen å megle mel-
lem arbeiderskene og arbeidsherrene, en rolle som satte forenin-
gen 1 miskreditt både hos socialdemokratene og de konservative.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
