Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
180
2. Socialdemokratene og de kvinnelige arbeidere.
Arbeiderne så med frykt stigende skarer av kvinner rykke
inn i industrien. Men fabrikkherrene tok gjerne kvinner i sin
tjeneste, da de var føieligere og fremfor alt billigere enn de
mannlige arbeidere. En arbeiderske fikk oftest bare halvparten
eller endog tredjeparten av det en mannlig arbeider tjente.
Ikke sjelden lot arbeideren sin vrede gå ut over den kvinnelige
konkurrent. Men dette var uriktig og urettferdig, lærte de
socialistiske førere. For kvinnen var i sin gode rett. Maskinene
hadde tatt arbeidet fra henne, og hun måtte derfor i fabrikken
for å leve. Det var i det hele ikke kvinnen som var den farlige
konkurrent, men den billige arbeidskraft. Målet var å øke kvin-
nens selvfølelse, å gi henne bedre almen og faglig oplæring, å
lære henne å stille krav. Man matte få gjennemført samme lønn
for samme arbeide. For å opnå dette måtte kvinnene gå inn 1
de mannlige fagforeninger eller stifte sine egne.
På den skandinaviske fagforeningskongress 1 Oslo i 1890
drøftet man spørsmålet om kvinner burde optas 1 de respektive
mannlige fagforeninger eller om de burde organiseres 1 kvinne-
lige fagforeninger. Kongressen anbefalte samarbeide mellem
kvinner og menn i samme fag og mente at hvor forholdene tillot
det, var fellesorganisasjoner det beste.
En fagforeningskongress 1 Malmö 1 1892 uttalte: «Kongres-
sen beslutter at kvinnespørsmalet som en lenke 1 arbeiderbeve-
gelsen bør innordnes under arbeiderorganisasjonene, og at de
kvinnelige arbeidere er berettigede til samme faglige og politiske
støtte som de mannlige i kampen for opnaelse av likestillethet
med mennene 1 så vel rettslig som politisk og økonomisk hen-
seende. De av kongressen fordrede fagskoler bør stå åpne for
kvinnene, så de kan bli like dyktige som deres mannlige kolleger
og ikke som nu deres konkurrenter med hensyn til lønnen. Dog
fremholder kongressen at den fulle anerkjennelse av kvinnenes
menneskelige og rettslige likestillethet med mennene praktisk
først kan opnas ved innførelsen av det socialistiske samfund.»
(Efter Ousland: Fagorganisasjonen 1 Norge.)
Den første kvinnelige fagforening socialdemokratene stiftet,
var «Kvindelige Fyrstikarbeideres Forening» fra 1890.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
