Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
190
I 90-årene stiftedes flere kvinnelige fagforeninger. I et
stemmerettstog i 1899 deltok således foruten de fagforeninger
som er omtalt her, Avisbudenes Forening, Kvindelige Tobaks-
arbeideres Forening, Kvindelige Sømarbeideres Forening, Cigar-
læggerskernes Forening og Sætterskernes Klub (se s. 221).
6. Socialdemokratene og kvinnesakskvinnene. Arbeiderpartiets
kvinnebevegelse.
I sin sociale periode kom Kvinnesaksforeningen på mange
felter i berøring med socialistene. Det var meget som kunde
binde de to parter sammen, således felles interesse for arbeider-
skene og et visst felles motsetningsforhold til de egentlige makt-
havere, overklassens menn. Og arbeiderbevegelsen, både den
faglige og den politiske, hadde tatt op en radikal kvinnefrigjø-
relse på sitt program (se s. 157). Med rette kunde socialdemo-
kratene peke på at i arbeiderklassen var det ikke den dannelses-
og utdannelsesforskjell eller den unaturlige avstand mellem kjøn-
nene som hos de borgerlige.
En tid omkring 1888 så det ut som om samarbeidet mellem
kvinnesakskvinnene og socialistene skulde gå noenlunde knirke-
fritt. De stod sammen om å motarbeide den offentlige prosti-
tusjon, og i 1888 vedtok de i fellesskap en protest mot et kirke-
møtes uttalelser om kvinnepreken (se s. 99 f.). Begge parter
hadde kvinnestemmerett og likelønnsprinsippet på sitt program.
I januar 1889 holdt socialdemokratenes redaktør, Carl Jep-
pesen, foredrag i Arbeidersamfundet om «Kvinnearbeidet og
kvinnens økonomiske stilling». Efter referat i «Socialdemokra-
ten» (nr. 7, 24. Januar) var møtet nærmest kommet 1 stand pa
kvinnesakskvinnenes initiativ. 300 mennesker var til stede, derav
var omtrent halvparten kvinner. Under foredraget nevnte Jep-
pesen Kvinnesaksforeningens arbeide med anerkjennelse; den
hadde blandt annet kjempet for likelønnsprinsippet. Enstem-
mig blev følgende resolusjonsforslag fra Jeppesen vedtatt: «Den
første betingelse for kvinnens frihet og lykke er full økonomisk
uavhengighet. Som de midler hvorved denne kan opnåes, skal
påpekes: 1. At det i opdragelsen legges vekt på å belære barna
cm den økonomiske uavhengighets betydning for mennesket.
2. At kvinnene organiseres i fagforeninger for solidarisk med
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
