Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
191
de mannlige arbeideres fagforeninger å arbeide hen til å skaffe
kvinnene den samme lønn for det samme arbeide som men-
nene. 3. At det ved staten oprettes fagskoler med fri adgang
også for kvinnene til å utdanne sig til dyktige håndverkere.
De organiserte arbeideres innflytelse bør være sikret for å hindre
at de optrer konkurrerende.» Anna Bugge anbefalte forslaget
og uttalte at ethvert medlem av Kvinnesaksforeningen kunde
være med på disse synspunkter. («Dagbladet», 21. jan. 1889.)
Men da Jeppesen 8. oktober 1889 på et offentlig møte, sam-
menkalt av «Socialdemokratisk Forening», innledet til disku-
sjon om spørsmålet: «Bør det eksistere noen ulikhet mellem
kvinnens og mannens åndelige og materielle rettigheter?», var
tonen overfor Kvinnesaksforeningen fiendtlig. Han bebreidet
den at den ikke arbeidet for full frihet for alle kvinner, og
Chr. Holtermann Knudsen foreslo endog å danne en kvinnefor-
ening mot Norsk Kvinnesaksforening. Samarbeidet var kanskje
blitt vanskeligere efterat formannshvervet i Kvinnesaksforenin-
gen var gatt over fra den radikale Anna Bugge til den mer
konservative Ragna Nielsen.
Men den egentlige årsak til misnøien var kvinnesaks-
kvinnenes stemmerettspolitikk. Kvinnestemmerettsforeningen
krevde jo stemmerett for kvinner som opfylte grunnlovens
stemmerettsbetingelser, det vil si stemmerett for velstilte kvin-
ner. Det var «”1 rettferdighet», skrev redaktør Jeppesen i
«Socialdemokraten» (13. januar 1889). «Ærligt talt, vi er skuf-
fede, vi havde haabet, at kvinderne i alt vilde gaa forrest i ræk-
ken, hævende retfærdighedsidealets banner højt. Men, vi ser
de er smittet af de mandlige lovgiveres knislerier (?); endnu har
de ikke helt frigjort sig.» Den som bare krevde likestilling
med mennene 1 dette «forfuskede» samfund, sa Jeppesen ved en
annen anledning, gjorde sig til mennenes medskyldige. «Frem-
tidskvinnene» måtte vende sig nedad og få alle kvinner med,
så de samlet kunde vende sig mot uretten.
De borgerlige kvinner mente at det vilde gagne alle av
deres kjønn, om noen blev politisk myndige; og den klare logikk
i feministenes standpunkt at man bare hadde å be om likestil-
ling med mennene og intet hadde med å forandre de politiske
grenselinjer, måtte socialdemokratene stå fremmed overfor.
Det skulde således snart vise sig at de krefter som skilte,
var sterkere enn de som bandt sammen. Vi har sett at i arbei-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
