Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
194
Norge» (1934), befester det inntrykk man har fått at det like
til det siste ikke har eksistert noen selvstendig kvinnebevegelse
i den norske arbeiderklasse, da boken praktisk talt bare gir be-
skjed om kvinnenes innsats til fordel for den socialistiske frem-
tidsstat. Kvinnene har bare tatt op kvinnesaker, hvor disse har
vært godkjent av partiet. Men hvor det har vært tilfelle, f. eks.
I kvinnestemmerettssaken eller i arbeidet for kvinnens «sek-
suelle emansipasjon», har de utfoldet en betydningsfull virk-
somhet. For øvrig har agitasjonen ikke vært rettet mot manns-
samfundet, men mot overklassesamfundet, ikke minst mot over-
klassens kvinner.
Fernanda Nissen har gitt oss forklaringen i disse ord fra en
artikkel i «Socialdemokraten» for 1901 (14. mai): «Arbeider-
klassens kvinder har det endnu ikke saa godt at de har faat
videre tid til at tænke paa eller sætte sig ind i den uret, de lider
som kjøn betragtet. — — — I sine tyngste krav staar de i
fællesskab med mændene. — — —»
Den socialistiske kvinnebevegelse er alltid knyttet til et
politisk parti; den borgerlige er politisk nøitral eller prøver iall-
fall på å være det. Derfor har forsøkene på å danne en stor
fellesfront av kvinner hittil aldri ført frem.
7. Kamp på arbeidsplassene. De kvinnelige typografer.
Vil man finne en uavhengig kvinnebevegelse i arbeider-
klassen, nytter det ikke å søke i partiet, man må gå til arbeids-
plassene. Der har kvinnene mangen gang ført en heltemodig
kamp for økonomisk frigjørelse, mens de som stod politikerne
nærmest, lettere er bukket under for det veldige press av de
mannlige organisasjoner.
Takket være «Typografiske Meddelelser» kan man i ett fag
følge en intens, ja uhyggelig kamp mellem de to kjønn. De
kvinnelige typografer var sammen med de uforholdsvis mange
lærlinger av begge kjønn så farlige konkurrenter for den fullt
utdannede mannlige typograf at han blev truet med sultelønn
og arbeidsløshet. Han måtte ta kampen op mot «lønnstryk-
kerne». Og da det gjaldt så meget for ham, blev fremgangsmåten
overfor dem som stod ham i veien, ofte likefrem brutal, skjønt
det ved første øiekast nok kunde se ut som om typografene
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>