Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
195
utelukkende handlet til de kvinnelige kollegers beste. De for-
langte nemlig at arbeiderskene innen faget i tariffene skulde
kreve samme lønn som de mannlige; 1 dette krav kunde de hen-
vise til de borgerlige kvinnesakskvinners kamp og de undlot
heller ikke å gjøre det. Men de kvinnelige typografer svarte at
de ikke sådan med engang kunde kreve likestilling med de mann-
lige, for de visste at de 1 så fall med sin ringere utdannelse var
dømt til å forsvinne fra faget.
Alt de første årganger av «Typografiske Meddelelser», fra
1876 av, viser at innen typograffaget var kvinnearbeidet et
meget alvorlig problem. Kvinnene arbeidet 1 faget som hjelpe-
arbeidere, som settersker, trykkersker og påleggersker; de hadde
ikke den solide tekniske utdannelse som de mannlige typografer
og tok ikke svenneprøve. Til gjengjeld gikk de for en meget
lavere lønn og blev derfor ofte foretrukket av prinsipalene.
Det første middel man anvendte for å bli kvitt kvinnene,
var advarsler og chikaner. Setterjomfruen handlet mot Guds og
naturens lover, het det 1 fagbladet, hun begikk en synd mot
sig selv og mot samfundet, den kvinnelige konstitusjon tålte bly-
giften enda mindre enn mennene, brystene var i veien under
arbeidet, 1 utlandet hadde det vist sig at 50 prosent av de kvin-
ner som hadde arbeidet i typograffaget, ikke kunde føde nor-
malt o. s. v. Kvinnen fikk høre simpelt snakk i trykkeriene,
hun kunde derfor ikke erhverve sig den aktelse som var nødven-
dig for henne o. s. v. Kvinnene hadde arbeide nok i huset:
de fikk bli ved den hjemlige arne, hvorfor blev de ikke tjeneste-
piker eller stelte med husflid?
I 1883 satte typografene i gang et energisk arbeide for å
fjerne setterskene. Typografisk Forening bevilget 150 kroner til
plakater og flyveskrifter. Alle arbeidere og arbeiderforeninger
blev opfordret til å boikotte de aviser som hadde kvinnelige
settere.
Men advarsler og forfølgelser syntes ikke å hjelpe. I 1891 var
det omkring 200 kvinnelige hjelpearbeidere 1 trykkeriene, derav
omtrent halvparten settersker. På samme tid var det omtrent
500 mannlige typografer og omkring 300 lærlinger.
I slutningen av 80-årene blev typografene klar over at det
ikke vilde lykkes å trenge kvinnene ut av faget. De valgte der-
for den eneste mulige utvei, samarbeide. Kvinnene burde tas
op 1 fagforeningene for at deres lønn kunde heves og bli den
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
