Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
246
tegnet den. Hadde det vært tid, vilde omtrent alle kvinnefor-
eninger i landet sluttet sig til.
Da en høitidelig deputasjon med Nasjonalrådets formann,
Gina Krog, 1 spissen, overrakte Regjeringen adressen, uttalte fun-
gerende statsminister Løvland: «Det er ennu mange vanskelig-
heter å overvinne, mange skjær å klare. Kvinnenes optreden i
denne tid — ikke minst idag, er av stor verdi og til styrke og
veiledning for dem som har ansvaret. Norske kvinners holdning
i by og bygd i disse dager er et smukt blad i Norges historie og
vil mektig bidra til å skaffe dem den rett de forlanger.»
Også ved folkeavstemningen 12. og 13. november om Norges
fremtidige statsform blev kvinnene utelukket. Landskvinne-
stemmerettsforeningen sendte henstilling til Stortinget om å ta
kvinnene med, skrivelsen blev referert, men fremkalte ikke en
eneste bemerkning. Foreningen avslo alle opfordringer om å sette
I gang en ny avstemning blandt de stemmerettsløse, en slik av-
stemning om kongedømme og republikk kunde splitte, mente fru
Qvam. Og for kvinnene gjaldt det å stå samlet om den store
opgave og legge all kraft på å utnytte den sympati de hadde
vunnet ved sin optreden 1 1905.
Så opnådde man for annen gang 1 1905 en «mannfolkeavstem-
ning». Mange var ergerlige og la ikke skjul på det. 1905 blev «et
sorgens aar 1 den norske kvindebevægelses historie», skrev en
kvinne i «Nylænde». «Der er 1 aar to gange appeleret til «det
norske folk», der er utstedt opraab til «folket», vi staar udenfor.
Kan der virkelig findes en kvinde her i landet, som ikke føler sig
saaret ved at se regjering og storting behandle os saaledes som
en laverestaaende kaste?»
Under øieblikkets skuffelse kunde det nok fortone sig som et
nederlag for kvinnesaken, men i virkeligheten betegnet året et
gledelig vendepunkt i kvinnestemmerettens historie. Henimot
300 000 kvinner hadde satt sine navn på stemmelistene, praktisk
talt alle voksne norske kvinner, mente fru Qvam. Og denne
avstemning hadde vært forbundet med store vanskeligheter; man
hadde ikke statens administrative apparat til radighet. Den
store deltagelse imponerte myndighetene, man kunde ikke lenger
påstå at den kvinnelige interesse bare omfattet det som foregikk
innenfor hjemmets vegger.
Virkningen av kvinners aktive deltagelse skulde da heller
ikke la lenge vente på sig.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
