Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
247
7. Stridigheter i Landskvinnestemmerettsforeningen.
Lenge hadde Landskvinnestemmerettsforeningen virket til
alles tilfredshet. Men efterhånden opstod misnøle her og der
blandt de utenbysboende. Det man især anket over var at
hovedstyret også fungerte som lokalstyre for Osloforeningen.
Medlemmene utenfor Oslo følte sig i det hele tilsidesatt. De
enkelte medlemmer i hovedstaden hadde like stor innflytelse som
en hel lokalforening, mente man. På papiret hadde alle like
rett, men 1 virkeligheten var det et forklædd fåmannsvelde. De
fraværende medlemmer hadde intet annet å gjøre enn å stemme
efter styrets direktiver. Årsmøtene blev til den rene karikatur,
klaget man, til en aften der stemmesedler blev talt op istedenfor
interessante og vekkende diskusjonsmøter. Det fantes utover
landet så mange prøvede krefter, så mange tenkende kvinner,
som det vilde være en vinning å få med i styret, men de kom
ikke til. Endelig klaget man over at kontingenten var for høi,
slik at leddene blev kvalt i økonomiske bekymringer og ikke
kunde ofre tilstrekkelig på det lokale agitasjonsarbeide.
I 1902 kom disse klager høilydt til orde. Flere ledd som
Skien, Horten, Drammen, Bergen, Lillehammer krevde revisjon
av lovene. Hovedstyret burde økes fra 3 til 5 medlemmer og bli
et virkelig landsstyre adskilt fra Oslo ledd. Noen vilde ha fast-
satt i lovene at minst tre av styremedlemmene skulde være uten-
bysboende. Istedenfor den gamle avstemningsmåte, som gav
hvert enkelt medlem adgang til å delta i valg, ønsket en del å få
innført det representative system, slik at hver enkelt forening
sendte delegerte til årlige generalforsamlinger.
På årsmøtene begynte det nu å gå hett for sig. Fru Qvam
satte hele sin seige viljekraft inn på å få hindret lovforandring.
Et felles styre med utenbysboende medlemmer stod for henne
som et altfor tungvint apparat. Konferanser måtte da skje ved
korrespondanse, men 1 stemmerettsarbeidet gjaldt det å handle
hurtig i det gunstige øieblikk, eller så å stå fast og ingenting ut-
rette. Landskvinnestemmerettsforeningen hadde vunnet stor
fremgang med sin organisasjon, stadig nye ledd sluttet sig til,
og 1 1901 hadde man vunnet den første seier. Nu gjaldt det å
vinne nytt land, forsikret hun, og ikke å øde tid, kraft og penger
på ørkesløst lovmakeri. Gang på gang satte fru Qvam sin for-
mannsstilling inn på å beholde de gamle lover, og hun blev ikke
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
