Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
279
Spesielle bestemmelser for den gifte kvinne er imidlertid
aldri gjennemført. Da man først fikk særbeskyttelse, blev alle
kvinner tatt under ett og gjerne satt 1 klasse med mindreårige.
Vår første arbeidervernlov av 1892 innskrenket kvinners
arbeidsrett bare på et par områder. Kvinner måtte ikke arbeide
«under dagen», d. v. s. 1 gruber og bergverk. De måtte heller
ikke brukes til å rense, smøre eller efterse maskiner og maskin-
deler, som var i bevegelse, uten hvor det var aldeles ufarlig.
Enn videre fastsatte loven 6 ukers barselpause efter fødselen;
pausen kunde imidlertid forkortes til 4 uker, hvis kvinnen kunde
fremlegge lægeattest for at arbeidet ikke skadet henne.
Foruten socialdemokratene har også en del borgerlige —
og da især den socialt-radikale del av venstre — tatt op arbeidet
for særbeskyttelse av kvinner 1 industrien. Alt socialkomitéen i
1892 var stemt for å innføre forbud mot kvinners nattarbeide,
men lot saken falle forat loven ikke skulde utsettes. Social-
komitéen 1901—1902 uttalte sig for at kvinner skulde beskyttes
i fabrikkene på samme måte som unge mennesker; de skulde
ikke ha mer enn 10 timers arbeidsdag og skulde forbys natt-
arbeide i alle fabrikker som kom inn under beskyttelseslovgiv-
ningen.
2. Kvinnenes syn på særbestemmelser.
Med blandede følelser tok norske kvinner imot forslagene
om særbeskyttelse.
Kvinnesakskvinnenes stilling var klar. Nesten enstemmig
har de uttalt sig mot særbestemmelser for voksne kvinner. Den
av dem som med størst interesse og intensitet har tatt denne
sak op, er læge Dagny Bang.
I beskyttelseslovgivning særskilt for kvinner, så kvinnesaks-
kvinnene nemlig et utålelig inngrep i kjønnets møisommelg
erhvervede økonomiske selvstendighet. Blev særbestemmelser
vedtatt for fabrikkarbeide, vilde de lett bli gjort gjeldende også
I andre arbeidsgrener; og kvinner vilde ikke klare konkurransen
med mennene, men vilde bli stengt fra det ene fag efter det
andre, så de måtte søke nytt og mindre lønnet arbeide. Hvor-
dan vilde det gå f. eks. 1 post- og telegrafetaten, der en del av
arbeidet matte utføres om natten?” Her som på andre felter
ønsket feministene at livet selv og ikke lovene skulde virke
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
