Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
280
regulerende. Og de fant det krenkende at voksne kvinner på
arbeidsområdet skulde settes 1 klasse med barn og mindreårige.
De vilde nok ha regulerende bestemmelser for industriarbeide,
men disse skulde være felles for menn og kvinner. Bare for bar-
selkvinner har man funnet særbeskyttelse nødvendig og ønskelig.
Da spørsmålet om særbeskyttelse for kvinner i industrien
var blitt aktuelt omkring århundreskiftet, mente mange i kvinne-
saksleiren at nu var tiden inne til å ta kampen op på en bredere
front. Dette var en sak som kunde samle, tenkte de. Vel angikk
forbud mot kvinners nattarbeide, tvungen barselpause og tvun-
gen kortere arbeidstid først og fremst arbeiderskene, men sett i
dypere sammenheng gjaldt det alle kvinners vitaleste interesser.
De borgerlige kvinner følte sig kallet til å hjelpe sine søstre,
fabrikkarbeiderskene, og til å begynne med så det ut som om
de skulde ha et visst hell med sig.
Arbeiderkvinnene stod delt i denne sak. Kvinner på arbeids-
plassene, i fabrikker og verksteder, holdt ennu for det meste på
arbeidsfrihet, mens de som stod partiet nær, Kvinneforbundet,
ønsket særbeskyttelse.
10. desember 1902 lyktes det saledes Trondhjems Kvinnesaks-
forening å samle syersker og fabrikkarbeidersker til protest mot
arbeidsforbud og begrenset arbeidsdag spesielt for kvinner. En
resolusjon blev enstemmig vedtatt. Men så søkte socialdemo-
kratene å få arbeiderskene over til sig og innbød dem til masse-
møte i Arbeiderforeningen. Her møtte også en del av kvinne-
sakens tilhengere for å imøtegå de socialistiske talere. (Trond-
hjems Kvinnesaksforenings protokoll fra 1902). Ogsa i Bergen
fikk de borgerlige kvinner en del arbeidersker med sig til en
protest mot en særregulering av det kvinnelige arbeide.
I mars 1903 samlet Norsk Kvinnesaksforening i Calmeyer-
gatens misjonshus et møte til diskusjon om arbeidervernlovgiv-
ningen. Omtrent 800 arbeidersker skal ha vært til stede, og de
fleste av dem må ha stemt på følgende resolusjon, da den ifølge
referatene blev vedtatt med stor majoritet:
«Fabrikarbeidersker 1 Kristiania, samlet til møte 11/35 1905
— — — forlanger samme ret som voxne mænd til valg af arbeide
og arbeidstid, og forlanger samme vilkaar af beskyttelse eller
ikke beskyttelse som voxne mænd.» Mot resolusjonen talte fru
Martha Tynæs på Kvinneforbundets vegne.
Arbeiderpartiets Kvinneforbund erklærte i en henstilling til
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
