- Project Runeberg -  Norges nyttige mineraler og bergarter, deres kjendetegn, forekomstmaade, brug og drivværdighed /
87

(1882) [MARC] [MARC] Author: Johan Herman Lie Vogt
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

87

Titanjern findes ellers i Enropa knn fom en sjelden-

hed og ikke i større mængder; i norge sørekommer det
der-imod temmelig hyppigt og undertiden i store masser. Det

findes oste indsprængt i gneis og sorveksles da gjerne med
magnetjern; desnden findes det i mindre mængder i de
flefte apatitgange og i mange jernforekomfter; i smnkke
krystaller findes det i gnl serpentin ved Dybingkolken i

Snarum samt i nogle apatitgange ved Kragerø. Den
nørske høvedforekomst er i labradørsten eller nørit (en egen

flags gabbro) ved Ekersnndstrakten, hvor titanjernet findes
snart ganske ren ndskildt i større klnmper, snart rigt ind-

sprængt i berget. Det sørekommer paa samme maade som
den nikkekholdige magnetkis, knn at denne findes ved gab^
broens grænse mod sidestenen, titanjernet derimod midt i
feltet.

^rnberne ligger dels ved Ekersnnd, dels ved Soggen^
dal^). ^aa det fidfte fted kan mærkes grnberne ved Stor-

gangen og ved blaasjeld ; ved Størgangen er malmen
vist-nøk temmelig sparsømt indsprængt, men den findes i ^

mils længde; ved blaasjeld er malmen derimod meget ren.

bed ^vre-blaafjeld er mægtigheden m. og længden
60 m.; grnben drives næsten som et dagbrnd, og sordringen

as det ndskndte berg foregaar nden maskiner. Fra
ble-fjeldsforekomsterne er der anlagt en næsten 1 mil lang

jernbane til havnen nægefjord. De flefte grnber
til-hører et engelfk kømpagni ; gruberne blev fornemmelig

drevne fra 1864-^76; den ftørste udskibning i et aar (1870)
var 17,500 tons, og den gjennemsnitlige prodnktion var

9000 tons. nu er drifteu aftaget.

I forbiudelse med titanjern maa rutil omtales. Denne

bestaar as ren titansyre; den er ostest mørk rødbrnn med
gnk streg, er tnng øg haardere end seldspath; den ser nd
som en erts. Den findes ogsaa hos os i større mængde end
ellers i verden; den nørske høvedsorekomst er i nogle apa-

^e ^eusch. ^t besøg i titanjernsgruberne ved ^og^
gendal. ^l. tdr. kdrb. 1879.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 19:53:36 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/nomineral/0099.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free